Kære læser
Jeg interesserer mig for frimurere og frimureri, heriblandt det spekulatoriske spørgsmål: Har frimurerne en skjult dagsorden? Hvordan har de det? Hvad gør de så i givet fald? Hvor tæt arbejder nogen sammen om noget. Øver de hemmelig indflydelse i samfundet? Udgangspunktet er: Vi ved ingenting. Derfor er sandsynliggørelse koblet til geografi, forskellige begreber eller verdener, herunder folkekirken, politik, medier.
Men at afstå fra tanken om, at frimurere øver skjult indflydelse, vil være ret ubegavet. Min interesse for frimurere har allerede givet mig en måske (koimmer beskeden fra firmurerne?) lille advarsel: “Du står på listen”…
En anden risiko er, at lige så snart man bruger en betegnelse om en person, så ser man bort fra alle mulige andre aspekter af vedkommendes liv og virke.
Som jeg forstår der, forestås hver eneste ceremoni altid af en person, der ud over at være frimurer også er præst i den danske folkekirke.
Du kan læse mere om Frimurerdenens egen selvforståelse og -godhed her https://www.ddfo.dk/
Med disse ord en artikel om noget, der nok minder om de danske frimureres ritualer, som de formentlig folder sig ud i dag.
Innvielse av “Stamhuset” 22 september 1894.
Karl Johans gate 22. Prestegaten og Nedre Vollgate 19. Oslo. Frimurerlosjen-bygning midt i bildet, bak Stortinget før oppussing. Bygningen har aldri forandret seg utvendig siden den ble ferdig bygget i 1894. Bildet tatt 1870-1880.
Frimurerlosjen Norge.
Den norske frimurerorden
Medlemmer i Norge ifølge matrikkel for 2008.
Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurer loger, den eldste av dem ble grunnlagt 24 juni 1749. På Ladegaardsøen, Bygdøy Kongsgaard i Christiania. Dette var den første St. Johanneslogen. Det skjedde i daværende Christiania, og logen het til å begynne med St. Olai Loge. I dag kjenner vi den under navnet St. Olaus til den hvide Leopard, som er moderlogens opprinnelige navn og er oppkalt etter Olav den hellige. Stiftelsen skjedde i forbindelse med en reise kong Fredrik V foretok til Norge året 1749. Med i reisefølget var blant andre grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, som på den tid var det engelske frimureriets provincialmester for Danmark-Norge. Med på dette første møtet var også trolig kongelig majestet Christopher Hammer som var Dansk frimurer i København fra 1748. Født norsk på Hadeland. Reisefølget spiste middag på Jarlsberg hovedgård den 2. juni, med oberst grev Fredrik Christian Otto Wedel-Jarlsberg som vert. Mye tyder på at han ble St. Olai Loges første leder. Frimureriet har dermed svært gamle røtter nettopp i Oslo. Frimurerlosjen som nærmeste nabo til Stortinget. (Oransje bygget)
Ordenen praktiserer det svenske gradsystem som kalles det nordiske system.
Mannen bak den viktigeste reformen og utviklingen av det svenske system var frimurer fra 1770. Hertug Karl av Sødermanland.(1748-1818). Kong Karl XIII av Sverige. Og Kong Karl II av Norge. Fra 1814-1818. Han utarbeidet det svenske frimurer ritualsystemet og er kjent som mannen bak frimureriet. Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha. Der besøkte han losjer, leste i arkivene deres. Han utarbeidet de nødvendige lover og de administrative bestemmelsene for losjenes virke. Han fastsatte gradene og gradsalene med innredning og utstyr. I 1801 ble hans arbeide ferdig. Den 7 Februar 1780 ble Sverige en selvstendig frimurerprovins. Før dette tilhørte de den Tyske VII provins. Den første regulære loge i Sverige ble startet i 1735 av, Greve Axel Wrede Sparre. Det svenske system er en blanding av ren Rite of York (Grand logde), og høy gradene av det franske system, og systemet til Rosenkorsordenen. I motsetning til tempelridder ordenen som ikke forlanger et kristent livsyn krever frimureriet at du skal ha tro på et høyeste vesen. De nevner ingen spesiell trosretning. Det svenske system består av 11 grader og arbeider i tre skifter. Brødrene som styrer ordenen tildeles 11. grad. Stormesteren for losjene velges blant brødrene og er den “fremste blant likemenn” med 12. grad. 13 grad tildeles kongelige og ærespersoner i Karl XIII orden. Frimurerordenen Logen St. Olai (1749) har hovedkvarter i stamhuset ved siden av Stortinget i Oslo, og har i underkant av 19.000 medlemmer (2008) i Norge.
Den første frimurerlogen i Norge var St. Olai Loge. I 1780 skiftet losjen navn til «St. Olaus til den hvide Leopard». Johanneslogen St. Clemens til den rette Vinkel. (St. Johannesloge nr. 49), ble stiftet 29. september 1967 i stamhuset i Oslo. Logen er oppkalt etter Pave Sankt Clemens I, som var de sjøfarendes helgen. Den 4. desember 1980, ble det opprettet en losje til i Nedre Vollgt 19 i Oslo. St. Johanneslogen. St. Olaus til den gyldne Murskje. Losjen ble stiftet etter en beslutning den 13. mars 1980 i frimureriets høye råds møte. Forskningslogen Niels Treschow er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden, som ble innviet i Ordenens Stamhus Oslo den 1. november 2003. Logen er direkte underlagt Den Norske Frimurerordens Stormester. Logens valgspråk er “Per scientiam ad certitudinem” (Gjennom kunnskap til visshet).
Jo flere medlemmer desto flere losjer blir opprettet.
St. Olai Loge ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai Loge» er en avlegger av den danske logen St. Martin, og var frem til 1818 underlagt logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene. Den Strikte Observans, og deretter det rektifiserte system. I 1818 ble logen underlagt det svenske store landslogen. Sverige Norge, Danmark, Island og Finland. De har en egen matrikkel. Det føres også en egen liste i matriklen over ordinerte prester som har nådd minst åttende frimurergrad. Prester brukes innen grad systemet. De har en egen begravelseskasse for medlemmer, som ble stiftet i 1899. Frimurerbladet utgis fire ganger pr. år. Stormester for den Norske Frimurer Orden pr. 2009 er Ivar A. Skar.
De liker og reklamere for sine to orkestere og sangkor.
Monarki og frimurerordenen.
Kongen av Sverige, Carl XVI Gustaf, er ikke lenger stormester. Hertug Carl ble stormester i 1770 (senere kong Carl XIII fra 1809-1818). Etter ham ble alle konger stormestere inntil 1973, da kong Gustaf VI Adolf døde. Inntil nylig neste stormester og nestleder av stormesteren er også medlemmer av monarkiet.
Den nye kongen, Carl XVI Gustaf (barnebarn av Gustaf VI Adolf). Han ønsket ikke å bli frimurer. I stedet ble hans onkel, prins Bertil stormester. Prins Bertil døde i januar 1997, og ble etterfulgt av Gustaf Piehl, som i sin tur ble etterfulgt av Anders Fahlman i september 2001. Norges konger har vært stormestere eller er innbudte i Karl XIII orden.
Frimurerordenens gradsystem og benevnelser.
13. Karl XIII Orden.
OSM. “Ordenens Stormester”.
12. XII. “Ordenens Stormester”.
11. XI. Høyt opplyst ridder og kommandør med det Røde Kors.
10 X*. Kapitelprefekt. Tildeles ledere av losjer og brødre med bestemte verv.
9. X. Høyt opplyst St. Johannesloges betrodde bror, ridder av Purpurbåndet.
8. IX. Opplyst St. Johannesloges bror.
7. VIII. Høyt lysende Salomons betrodde bror.
6. VII. Høyt lysende Stewardbror.
5. VI. Lysende skotsk St. Andreas-mester.
4. IV/V. Utvalgt og høyærverdig St. Andreas lærling og medbror.
3. III. Verdig St. Johannes mester.
2. II. Nidkjære St. Johannes medbror.
1. I. Arbeidssom St. Johannes lærling.
Den Norske Frimurerordens forskningsloge ble opprettet i 2003 og bærer navnet “Forskningslogen Niels Treschow” og holder som regel to møter hvert år for korresponderende meldlemmer.
Det høye råd.
Rådet består av de høyeste embetsmennene i landet.
Ritual og utstyrsdirektorium.
Ordenens Stormester har besluttet at Den norske frimurerorden fra 1. januar 2009 skal ha et Ritual-og utstyrsdirektorium. Direktoriet ledes av Ordenens Tilsynsmester og består av Landslogens Storoppsynsmester, Storintroduktør, Storintendant og Storceremonimester og et antall skiftende medlemmer. Ritual- og utstyrsdirektoriet skal være Ordenens referanseorgan i forbindelse med tolkning av ritualene og utførelse av det rituelle arbeid, samt rituelle rom, utstyr og prydelser. Selvom dette er relativt detaljert beskrevet i Fundamentalkonstitusjonen, viser erfaringen at det i logene er et betydelig behov for å kunne henvende seg et sted for å innhente Ordenens ”offisielle” syn på enkeltspørsmål. Direktoriet skal være det eneste sted i Ordenen som henvendelser fra de enkelte loger rettes til. Dette er kvalitetssikring og organiasjonsmessig forankret. Ritual og utstyrsdirektoriet har arkitektfaglig kompetanse, slik at direktoriet skal kunne vurdere og godkjenne nybygg, ombygging og ominnredning av rituelle rom før prosjekter iverksettes. Ordenens kvalitetssikring av det rituelle arbeid skjer først og fremst gjennom observasjon.
Tjenestetid innen de forskjellige gradene.
I Grad i 1 år. II Grad i 1 år. III i 1 1/2 år. IV/V Grad i 2 år. VI Grad i 2 år. VII Grad i 2 1/2 år. VIII Grad i 4 år. IX Grad i 6,5-7 år. Totalt 21 år.
(St.Olaus til den hvide Leopard).
3 Provincialloger, Bergen, Tromsø og Trondheim.
7 Stewardloger, Bodø, Sarpsborg, Hamar, Sandefjord, Stavanger, Arendal, Ålesund.18 Andreasloger, Agder/Kristiansand, Akershus/Oslo, Bjørgvin/Bergen, Borgund/Ålesund, De fire Roser/Drammen, Hamarhus/ Hamar, Helgeland/Mo i Rana, Hålogaland/Bodø, Karmsund/Haugesund, Kronen/Sarpsborg, Oppland/Gjøvik, Oscar/Oslo, Oscarsborg/Narvik, Skansen/Tromsø, St.Øystein/Trondheim,Stalla Maris/Kristiansund, Utstein/Stavanger, Vestfold/ Sandefjord.
Den store landslosje i Oslo der VII og XI gradene blir utført.
Tre Provincialloger VII og XI grad.
7 Stewardloge. 1. VII. Og 2. VIII. VII orden.
18 Andreasloger IV/V. Og IV grad.
63 Johannesloger for I-III gradene.63 St.Johannes-loger. Under 13 forskjellige navn. I alt er det 115 losjer i Norge.
Kolbein/Oslo, Leoparden/Oslo, Hjelmen/Stord, Astra/Sandefjord, Bøgen/Larvik, Capella/Namsos, Aldebaran/Molde, Arcturus/Narvik, Carl/Bergen, Borgen/Kongsvinger, Carl Johan/Horten, Christian/Kongsberg, Cirkelen/Ski, Corona Borealis/Harstad, Eken/Notodden, Eyvind/Sandnessjøen, Flikke/Flekkefjord, Fratermitas/Arendal, Fredrikshald/Halden, Gamle Gilde/Voss, Gustav/Drammen, Gyldne Stjerne/Mosjøen,
Haakon/Oslo, Hafrsfjord/Stavanger, Halvdan Svarte/Hønefoss, Harald/Haugesund,
Humanitas/Skien, Morgenstjernen/Røros, Midnatsol/Bodø, Murskjeen/Oslo,
Nordlyset/Trondheim, Nøkkelen/Drammen, Olaf Kyrre/Oslo, Orion/Kristiansand
Oscar/Bergen, Ottar/Bardufoss, Polarcirkelen/Mo i Rana, Polarlys/Alta, Regulus/Ålesund, Rosene/Oslo, Salten/Bodø, Sirius/Moss, St. Clemens/Oslo,
St. Halvard/Hamar, St. Knud/Brønnøysund, St. Magnus/Fredrikstad,
St. Michael/Tønsberg, St. Nikolas/Sarpsborg, St. Olaf/Trondheim,
St. Olav/Lillehammer, St. Stefan/Sortland, St. Svithun/Stavanger
St. Torfinn/Hamar, St. Torleiv/Elverum, Stella Polaris/Tromsø, Svanen/Gjøvik,
Syvstjernen/Kristiansund, Søilene/Oslo, Ultima Thule/Hammerfest, Vesta/Volda
Øystein/Svolvær.
Listene på denne nettsiden er basert på Matrikkel for Den norske frimurerorden år 2008. Matrikkelen (medlems fortegnelsen) er offentlig tilgjengelig ved henvendelse til Den Norske Frimurerorden eller lokale loger. Matrikkelen inneholder informasjon om ordenens oppbygging og ledelse, lokale loger, broderforeninger og frimurergrupper og deres embedsmenn, medlems fortegnelse og møte kallendre for samtlige møter som arrangeres i Den Norske Frimurerorden i løpet av året. Det meste av denne informasjonen utenom medlemslisten er tilgjengelig på deres nettside. Det har vist seg at det ikke er lett å få tilgang til medlemslisten. TV2 offentlig gjorde den på nett. Frimurere har anledning til å reservere seg mot å få navnet sitt på trykk.(Les norsk lov om dette) Derfor mener vi at mange kanskje kjente personer ikke står i dene matrikelen fra 2008. Matrikelen ut gis hvert tredje år. TV2 opplyste heller ikke hvor de fikk medlemslisten fra.
Frimurer matrikkel for året 1907.
Oversik over medlemmers navn, bosted og arbeidstittel. Med stortingets representanter.
Stormester og æresmedlemmer i Europa.
Eier av den antikke boken som ligger innerst i skuffen mørkt og i plast er bloggskribenten her. 🙂
Stormester grunnlegger og æresmedlem i Xde provins som betyr Norge var Hans majestet
Oscar II.
Øivrige æresmedlemmer var Fredrikke VIII konge av Danmark. Han var styrende mester i VIII’de frimurerprovins. Joachim Carl Wilhelm. Leopold prins av Preussen. Stormester i landslogen i Tyskland. Oscar Gustaf Adolf kronprins av Sverige som var O.M i den svenske store landslogen. Gustaf Adolf prins av Sverige. Oscar Carl August prins Bernadotte Sverige. De var frimurere.
Historie.
Gamle Losjen i Oslo.
1938 Gamle Losjen. Grev Wedels plass 2. Oslo.
Logen ble opprinnelig bygget som frimurerlosje og konsert og festivitetslokale i 1836. Åpningen fant sted i 1839. Initiativ var grev Herman Wedel Jarlsberg. Bygningen ble finansiert av frimurerne selv, delvis ved deres private bidrag, og forutsetningen var at den skulle tjene som byens møte og festlokale. Byggmestrene Malling og Seidelin laget tegningene og sto for oppførelsen. Gamle Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentitet gjennom det 19. århundre. Kjente og internasjonale kunstnere hadde sitt virke her, Henrik Wergeland, Halfdan Kierulf, Ole Bull, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Edvard Grieg og Johan Svendsen. Logens rike festtradisjoner ble født ved innvielsen av bygningen i 1839, da det ble avholdt borgerball med kong Karl Johan og kronprins Oscar som æresgjester. Her ble det første kunstnerkarnevalet arrangert, og her feiret Stortinget 50-årsjubileet for unionen med Sverige og kong Haakon VII sitt 25-årsjubileum som Norges konge. Logens store sal ble brukt som rettslokale under prosessen mot Vidkun Quisling i 1945. I 1862 ble Logen overtatt av Kristiania kommune. Om det fantes rom med symboler innredet for frimurernes ritualer i bygget vites ikke.
Frimurerne fortsatte å leie lokaler i den Gamle Logen til den nye frimurerlosjen i Nedre Vollgate sto ferdig i 1894. Frimurerne disponerte to bygninger i mange år. Oslos beste bygninger. Frimurerlogen ble fredet i 1967.
Viseste Salomos Vicarius’ dagens O.S.M. Ordenens Stormester sin stol fra ‘Den Gamle Logen’ (bygningen på Grev Wedels Plass I Oslo), som ble brukt fra 1839 til 1894. Stolens form er et forsøk på å gjenskape Salomos tronstol etter Bibelens beskrivelse. Stolen ble også benyttet i St. Johanneslogens arbeidsrom i det nye Stamhus (innviet 1894).
Frimurerforkle.
Frimurerne kaller det skjødeskinn. Dette er for St. Johannes Mester – Master Mason – fra midten av 1700-tallet. Det eldste norskbrukte skjødeskinn som ligger i frimurermuseets samlinger. På baksiden av skjødeskinnet står skrevet med blekk: St. Olai Loge Christiania 1746. St. Olai Logen ble offisielt stiftet i 1749.
Ved kunstens hjelp er villskapen utdrevet.
Logen ble pusset opp i 2006-8 og satt tilbake til sin opprinnelige stand fra åpningen i 1894. Stilen er rokokko barokk. Logen er kjent for sitt bladgull. 22 karat. I taket er alle våpenskjold til logene i Norge.
pusses opp med byggestart 2016 for å gi plass til Stortingets nye post og vare mottak. Stortinget øverst til høyre i bildet. Frimurerlogen til venstre. Det graves 10 meter under bakken i følge stortingets hjemmeside. På bildene kan ses bygge perioden frimurerlogen og hvordan bygget ser ut under bakken. Grunnmuren viser at det finnes en kjeller under bygget. Man ser gammel grunnmur som går utenfor selve bygget. Det er i kjelleren vi mener det finnes flere gradsaler.
Wessels Plass under bygge perioden i 2017. Området har bestått av grønt område i forskjellige variasjoner tilbake til 1900 tallet.
Mange mener også at det går gang mellom frimurerlogen og Stortinget. Spekulasjoner som er gamle i Norge.
Bygget på andre siden av frimurerlogen Prinsens gate 26 pusses også opp fra grunnen fra 2016-2020. Stortinget tok over denne bygningen 1972. Byggeår var 1881. Her bygges også to kjeller etasjer som integreres med nabobygget (frimurerlogen) ifølge stortingets hjemme side om utbygningen av Stortinget.
Frimurerlosjen 1910.
St. Olaus til den hvide Leopard.
St. Johannesloge nr 1. Stamhuset ble inviet lørdag 22. September 1894.
Kong Oscar II foretok den høytidelige innvielsen. Huset ble pusset opp for 5 millioner norske kroner, i forbinnelse med 100 års jubilet av den norske unionsoppløsningen i 2005. Stiftelsen UNI. Innvilget kroner 1 million til rehabilitering av festsalen. Salen går for å være det fineste lokalet i Norge. Den er i barokkstil og med 14 meter i takhøyde. For noen år siden ble parkettgulvet fullstendig restaurert og nødvendig ekspertise ble hentet fra Østerike. Bygningens eksteriør og interiør har høy verneverdi og er i fredningsklasse selv om det ikke er fredet etter kulturminneloven.
Stamhuset er satt tilbake i sin opprinnelige form med 22 karat bladgull dekor, og originale farger slik huset så ut i 1894. Bygningens samlede grunnflate er i dag på ca. 9.800 m2, fordelt på i alt 6 etasjer; 2 kjelleretasjer I en av kjelleretasjene går det går en underjordisk gang over til stortinget. 3 etasjer med diverse rituelle rom, samt spisesaler og salonger. På toppen ligger en ren kontoretasje, som huser Ordenens og Landslogens administrasjon. De to øverste etasjer, som blir 3. og 4. etasje regnet fra gateplan, ble bygget på i 1960-1961.
Stamhusets skjebne 1940-1945. Da brødrene forlot Stamhuset etter møtene mandag den 8. april 1940, var det ingen som ante at det skulle gå mer enn 5 år før de atter kunne samles i logen. Neste morgen tok tyske soldater bygningen i besittelse. Uerstattelig inventar ble ødelagt, blant annet ble den gamle bibel i Johannessalen brent. Det fortelles at man i asken etter denne fant én eneste ubeskadiget del av en side – Den inneholdt begynnelsen av St.Johannes evangelium ! Nazistene ønsket å bygge om huset til et “hirdhus”, med selskapslokaler, restaurant, bar, bodega osv. I følge arkitekten skulle bygningen ombygges til et av Skandinavias mest tidsmessige restaurantforetagender, noe som krevet meget omfattende inngrep. Den gamle logerestauranten ble det ikke gjort noe nevneverdig med, fordi den måtte holdes i kontinuerlig drift av hensyn til inntektene. Den ene av to innganger fra Prestegaten ble gjenmurt. For den store festsalens, Leopardsalens og Armigeralsalens vedkommende, ble det ikke foretatt bygningsmessige forandringer, men alt som kunne minne om frimureri ble fjernet eller overmalt. Vestibylen ble totalt ombygget, slik som tidligere nevnt, og fikk den form den har i dag.
I Johannessalens forrom ble det oppført en vegg, slik at det ble en sammenhengende korridor mellom de to hovedtrappene. De to sidedørene ble fjernet og erstattet med fast vegg. Midtdøren ble omgjort til et porthvelv, og det ble lagt bruddheller på gulvet. Tverrveggen i Østen ble tildekket med en malt kulisse som skulle forestille et typisk tyrolerlandskap. De egyptiske søylene ble fjernet, og langveggene ble utstyrt med “husvegger” med skråtak over. I veggene var det vinduer, som ble opplyst bakfra, slik at rommet ga inntrykk av et friluftsetablissement. Stjernehimmelen ble derfor beholdt, men galleriet ble delvis fjernet.
Over Kapitelsalen, som etter planen skulle omgjøres til bankettsal, ble det lagt et betongtak, 2,5 meter lavere enn det opprinnelige gotiske taket. Også her ble galleriet revet og forrommet maltraktert. Den nåværende Grillen ble Normannahall med stor peis og grill. De av Ordenens medlemmer som senere opplevde rommet, har måttet medgi at det hele var smakfullt gjort. Så det at frimurerene fremdeles betegner rommet som “Grillen”, er faktisk et minne fra denne tiden. Hvor mange kvadratmeter frimurerlosjen disponerer i sine bygninger midt i Oslo`s gryte, er uvisst for menig mann i gaten.
I tillegg etterlot nazistene seg en pantegjeld på datidens kroner. 3.275.000.
Tyskerne klarte ikke å ta Norges konge til fange slik de hadde planlagt. Landets regjering, sammen med kongen og kronprinsen berget seg til Storbritannia, der de på forskjellige måter kunne fortsette kampen for Norges frigjøring. Det lyktes heller ikke tyskerne å sikre seg Norges handelsflåte, som skulle bli den viktigste norske innsatsfaktor under resten av 2.verdenskrig. Tyskerne klarte heller ikke å ta Oslo slik de ønsket. Krysseren «Blücher» og to mindre tyske marinefartøyer hadde til oppgave å trenge inn Oslofjorden og innta Oslo, Norges hovedstad. Blant annet skulle mannskapene ombord i «Blücher» sikre tysk kontroll over de styrende politiske organene som Stortinget, regjeringen og Kongehuset. Klokken 04.21 (norsk tid) 9. april 1940 åpnet Oscarsborg ild mot de tyske skipene og krigen var for alvor igang i Norge. «Blücher» ble truffet og forliste. Et stort antall tyske soldater omkom. Dette forsinket tyskernes angrep på hovedstaden og ga kongen og regjeringen mulighet til å flykte. Historien om frimurerlosjens stamhus og husets skjebne 1940-1945 er sitert i fra deres eget medlemsblad. Og man kan stille noen spørsmål…
HVEM KAN BLI FRIMURERE?
Menn over 24 år, med et godt omdømme, som bekjenner seg til den
kristne tro og som har en ordnet økonomi, kan opptas som medlem av
Frimurerorden. Ingen av disse begrepene er klart definerte
eller absolutte, men må anvendes med skjønn.
Ved opptakelsen stilles det krav om at den anmeldte gir sin tilslutning
til den kristne tro. Det stilles imidlertid ingen krav om tilslutning til
særskilte dogmer, kirkesamfunn eller forsamlinger. Eller om du står i norsk statskirke.
Den som søker om medlemskap bør være et søkende menneske som ønsker å leve sitt liv i
samsvar med den kristne tro, etikk, moral og kulturarv. Dette vil si at du da kan ledes.
En ordnet økonomi innebærer ikke annet enn at vedkommende vil
klare sine forpliktelser i den alminnelige verden og overfor Ordenen.
Fadderen bør klargjøre omfanget av de økonomiske forpliktelser
medlemskapet medfører.
Fadderen bør også forsikre seg om at ektefellen, samboeren eller
livsledsageren er innforstått med medlemskapet og på de forpliktelser
det medfører. Hvis familien ikke er positiv bør det som regel ikke
fremmes søknad. Et godt omdømme betyr at vedkommende er et ærlig, ansvarsbevisst
og sosialt godt utrustet menneske. Alt dette til fordel for frimurerordenen der du er Deres ansikt.
HVEM KAN VÆRE FADDERE?
Alle frimurere har en eller tre faddere som er med fra og med 1 grad til ferdig depetert frimurer mester. (Alle grader bestått) Alle brødre fra og med III grad kan anmelde fremmede søkende til
egen St. Johannesloge. I tillegg bør man oppgi tre andre frimurere
som kjenner den søkende. Dersom antallet referanser er mindre enn
tre skal anmelderen/fadderen kontakte Ordførenede Mester i den
aktuelle St. Johannesloge. Gjennom samtaler med logens sentrale
embedsmenn. For å kunne anmelde fremmede søkende til andre enn egen moderloge
kreves at anmelderen har minst VII grad.
En fadder må ha klart for seg at han inngår en forpliktelse overfor
den han er fadder for. Fadderene skal være den som rettleder,
veileder og er den naturlige kontakt for den nye broder. Fadderene
skal føre og veilede den nye broder til deltakelse på alle logemøter og gjennom
de første logebesøkene. Vise ham rundt og informere ham om alle
praktiske forhold og ting han bør iakta i logen, likeledes informere
om logearbeidet og gi forklaringer på spørsmål som den nye broder.
Frimureriets 13 grader. Det nordiske system.
Grunnlaget, som alle frimurersammenslutninger praktiserer, er de tre grunnleggende gradene. Lærling, svenn og mester, eller Johannes-gradene. Dvs. første, andre og tredje grad. Utover dette tilkommer Andreasgradene, Stewardgrad og de høyere gradene.
Frimurer grader og bibelsk betydning. (Deres bibel). Når de arbeider i grader, åpnes den hellige bok, på riktig vers, eller passasje for graden. Bibelen er delt opp i flere deler. De tre første gradene er den blå bibelen, Mesterbibelen. Som kan kjøpes fritt i USA. Frimurerbibelen blir større og større ettersom gradene tas av frimurerne.
Det Svenske gradsystem.
Kong Salomo regnes som den største frimurermester innen frimureriet i verden, men også legenden deres og stormesteren Jacques de Molay. En annen påstand er at frimureriet har sin forbindelse med tempelridderordenen. På 1700 tallet ble dette et faktum. Svenske hertug og kong Karl den 13 var frimurer. I 1774 overtok han som leder for St.Johannes og Andreas frimureriet. Han utformet systemet for alle gradene. Han formet det “svenske grad system” slik de fungerer i dag med små variasjoner som gjøres av stormesterene selv. Som brukes i Norge, Sverige, Finland, Island og i Tyskland-der en Grand Lodge arbeider med ritualer basert på Carl Friedrich Eckleff dokumenter fra 1760, men ellers har de få likheter med de svenske gradene. Eckleffs akter grad system. I 1760 ble den Svenske Store Landslogen grunnlagt med Eckleff som stormester såkalt Salomos Vikar, og Eckleffs akter ble nå også praktisert av Landslogen. Dette systemet gikk senere videre til Malteserordenen.
Landslogen St. Olaus til den hvide Leopard utfører i dag gradene 7 til og med 11 grad.
Fra og med 11,12 grad finnes også Carl XIII Orden med 13 grad og er æresordenen der den norske stormesteren er medlem. I de andre tre provinciallogene i Trondheim, Bergen og Tromsø, jobber de med gradene fra 7 til og med 10.
Gamelt kart over frimurerlosjens gradsaler. Nedre Vollgate 19 i Oslo.
For å bli medlem av den norske frimurerordenen må man være fylt 24 år. Ha en kristen tro. Ha et godt omdømme. Ha en ordnet økonomi. Bli anbefalt av minst to frimurere, en første fadder og en andre fadder, med minst 3 grad. Nye medlemmer som tas opp i logen kalles recepiender. Verden utenfor frimureriet kaller de den profane verden.
Den Norske Frimurerorden tar bare opp menn som medlemmer. Det tar 21 år og gå gjennom de 11 gradene. Den søkende, dvs. den “profane” som søker opptak i frimureriet, kommer imidlertid ikke inn hovedinngangen første gang han betrer logebygningen. Når han har søkt om opptak, kan det gå inntil 2 år før han får svar. Denne tid bruker brødrene til å etterforske alle hans forhold; fremskaffe all informasjon som finnes. Brødrenes hemmelige nettverk brukes i vid utstrekning til spionasje på folkets sønner i frimureriets tjeneste. Det er svik, men i logen kurant. En komite på 6 nedsettes for å ta seg av saken. Den søkendes navn slås opp i St.Andreas logens kontorer for at alle brødre som kjenner ham skal vitne. Når den hemmelige etterretning er ferdig og opplysningene samlet og vurdert, holdes det avstemning. De 6 i komiteen stemmer med hvite og svarte kuler; blir det flest hvite godkjennes han for opptak.
Endelig mottar den søkende, såfremt han har kommet seg gjennom nåløyet, et brev hvor han anmodes om å møte presis kl. 18 en viss dag utenfor porten i Prestegaten bak logebygningen. Iført kjole og hvitt, med hansker og flosshatt. Der blir han møtt av av sine “faddere” i samme bekledning, som tar ham med seg over gårdsplassen og opp en baktrapp til en gang i første etage. Det er med overlegg at den søkende må finne seg i den fornedrelse å ta den skumleste bakvei inn i logen. Dette liksom alt annet som skal skje er et nøye fastlagt gammelt rituale. Han er ikke alene om å opptas denne aften; han får selskap av en annen søkende (recepiender). I nevnte gang må han vente til logemøtet i 1.gradssalen i 2. etage er åpnet og opptaksprøven kan begynne. Selve opptaket av nye medlemmer blir sammenlignet med en dåp.
(Frimurere bruker gammelt språk. Det brukes også i gradbeskrivelsen her)
1 grad. Arbeidsom St. Johannes lærling.
Ut av døren kommer en mann iført kjole og hvitt, men uten flosshatt og hansker. Han hilser på første og andre faddere og sier: Vell møtt mine brødre og velkommen til aftenens arbeid. Deretter snur han seg til recepienden (søkeren)og sier. God kveld og velkommen til oss. Søkeren blir nå ført opp i 2-etasje inn i et lite rom som er svart, kunn stearinlys lyser opp rommet som kalles forrommet. Her får den søkende hengt et sverd på venstre siden og han må vente alene. Fadderene kommer til rommet etter 15 ca. minutter. Her banker den ene fadderen en gang på en tung jerndør. Et hardt slag kommer tilbake fra en gjenstand. I døråpningen står nå en mann iført kjole og hvitt med flosshatt og hvite hansker. Rundt livet hadde han et forkle med tre roser brodert på. Han hadde et stort sverd hengende ned på sin venstre side. Han holder en 50 cm lang sort, blå og sølvbelagt stav i hånden.
Han sier: Min herre, er de (navn)? Den søkende svarer. Som logens ceremonimester ønsker jeg Dem velkommen. Værsågod tred nærmere. Han sier så til de to fadderene: Mine brødre. På logens vegne har jeg å fremføre takk for at Dere har brakt denne fremmede til oss, og ledsaget ham til logens dør. De blir henvist til å sette seg vedsiden av den søkende.
Så sier han til den søkende: Min herre vil De ta plass ved bordet, lese gjennom og undertegne dokumentet som ligger der. Dokumentteksten er frimurerordenens lover og at den søkende bekjenner seg til taushet om det han får se og høre under fri vilje. Etter at den søkende har lest og undertegnet dokumentet fortsetter ceremonimesteren.
Vil De reise dem og stille Dem mellom deres faddere. Mine brødre, faddere, vil dere undertegne dette dokument til vitterlighet. De undertegner som vitner.
Ceremonimeseren står nå med staven på skrå foran brystet til den søkende og sier:
Lover De, min herre, at De ikke vil røpe noe av hva de her har fått se og høre, i tilfelle De ikke skulle bli opptatt i vår orden?
Svar;….
Min herre. Min embetsplikt pålegger meg å spørre om hvilken religion de bekjenner Dem til?
Svar:…
Det er den kristne tro De mener? Jeg må nu anmode Dem om å avlevere Deres sverd til Deres førstefadder, men behold balgen på bukseliningen. Ta plass på stolen. Det er nu min plikt å la Dem binde for øynene. Et svart tøystykke blir brukt. Ceremonimesteren fortsetter; Rekk meg Deres hender, reis Dem og følg meg.
Den søkende blir fulgt frem rundt og baklengs til han mister retningsansen. Så får han sette seg på en stol i et nytt rom. Får bindet fra øynene tatt av. Han befinner seg inne i et svart lite rom. Det eneste som lyser er et bilde av en hodeskalle med to korsbein og et stearinlys som lyser opp rommet.
Ceremonimesteren sier: Min Herre, jeg overlater Dem nu til Deres egne betraktninger. Benytt tiden vel. Så går døren opp igjen etter en stund og et metallenke blir kastet inn på gulvet, og en stemme sier: Min Herre De er anmeldt som søkende i vår loge. Forholder det seg så at De er kommet hit for å bli frimurer? Svar:…
Står De under noens formynderskap, eller har De rett til selv å råde over Deres handlinger? Svar;… (Den søkende kommer ikke videre om han har en offentlig verge).
Er de da av fri vilje De inntrer i denne Ordenen?.
Svar;…
Den søkende blir alene i rommet. To ganger til får han spørsmål om søkende er sikker i sitt valg.
Svar;…
Reis deg opp, og følg meg. Vil De legge fra Dem penger og alt metall samt balgen til sverdet i dette skrin. Skrinet blir låst og nøkkelen legges i venstre bukselomme til den søkende. så blir den søkende bedt om og ta av kjole, vest og sløyfe. så blir han bedt om å sette seg ned på stolen ved et bord for så å ta av seg venstre sko. Han får en gammel tøffel som hælen er tråkket i stykker på. den får han beskjed om å ta på seg. Så blir det knyttet et hvitt bånd rundt høyre kne og får bindet foran øynene igjen.
Stemmen sier: Rekk frem dine hender. Så blir den søkende ført rundt til han mister retningssansen. Så får han sitte ned. Stemmen sier: Min Herre, jeg lar deg være alene her. Men jeg råder Dem til ikke å ta bindet av eller vise noen som helst nysgjerrighet. Nysgjerrigheten tar overhånd og den søkende tar av bindet for øynene. Han befinner seg i det samme lille svarte rommet med hodeskallen og stearinlyset.
Så kommer “stemmen” in i rommet igjen og sier: Min Herre. Deres beklagelige nysgjerrighet kan rokke ved vår tillit til Deres oppriktighet, og kan forspille muligheten for Dem til å bli opptatt til frimurer. Han setter bindet på igjen og ber den søkende reise seg. Stemmen sier: Jeg retter mitt sverd mot Deres hjerte. Grip om det med venstre hånd og rekk meg Deres høyre hånd. Min Herre. Kom da og følg meg. Jeg skal ledsage Dem på den ukjene vei og føre Dem til det sted hvor det avgjøres om De kan bli opptatt til frimurer eller ikke. Følg meg.
Så blir det slått et slag på en dør og et til.
Hvem er der? Høres fra innsiden.
Svar fra stemmen; Der er en fremmed søkende som ønsker å bli opptatt til frimurer. Svar fra innsiden.
Er han verdig dertil? Hvem svarer og går i borgen for ham?
Ledsager til søkende svarer: Jeg og den søkendes faddere svarer og går i borgen for ham, og det med våre hoders fortapelse.
Svar fra innsiden av døren; Hva er hans døpenavn, hans familienavn, hans alder og hans fødested? (Svar fra ledsager).
Fra innsiden av døren spørres det; Av hvilken herkomst er han? Hvilken stilling eller virksomhet har han i den alminnelige verden? Svar;…
Fra innsiden: Tilhører han noen hemmelige orden?
Svar:… Så lukkes det opp en dør. Stemmen som før har vært bak døren høres nå klart og tydelig. Det er innførende broder tillatt å føre den vedholdende inn i logen. Ledsager som har tittel “den innførende broder” sier: Jeg retter mitt sverd mot deres bryst, grip om spissen med venstre hånd og rekk meg din høyre og følg meg. De går rolig og noen retter på kappen til den søkende. Så sier DIB (Den innførende broder): Hitill har jeg ledsaget Dem. nu overlater jeg Dem til den skjebne De selv har beredt Dem. Den søkende tar noen skritt fremover på gulvet. Han hører jern klirring og at en hammer blir slått i bordet. Så spørs det fra en annen: Første bevoktende broder. Hvem er der?
DIB svarer: Det er en vedholdende som ønsker å bli opptatt til frimurer. Den andre svarer: Den vedvarende svarer for seg selv. Min Herre. Er det lyst å se underlige ting som har beveget Dem til å våge dette skritt? Søkende svarer:…
Neste spørsmål: har noen lokket deg, eller overtalt deg? Svar:…
Spørsmål: Hvorfor vil de da bli frimurer? Svar:…
Så sies det videre: Min Herre. Den tillit De allerede har vist oss, gir oss grunn til å anta at det ikke er barnaktig nysgjerrighet eller flyktig lettsinn og enda mindre andres overtalelse, som har ført Dem til oss. Vi håper at det tvert i mot er en edel lengsel etter å bli forenet med dyd, ære, troskap, vennskap og et bekjent samfunn som har beveget Dem til å søke opptagelse i denne eldgamle orden. Jeg spør Dem derfor om De er rede til helt og holdent å overgi Dem i våre hender, og å opptas til frimurer efter de lover og skikker som vi følger, eller om De vil vende om og gå tilbake, hvortil De ennu har full frihet til? Svar:… (Jeg vil)
Så sier stemmen videre: Min Herre. Jeg spør Dem enda en gang. Er denne Deres beslutning fast og aldeles urokkelig? Svar:… Ja.
Til hvilken religion bekjenner De Dem? Svar:…
Tror De da at denne religionen er den beste, eller er det muligens bare av vane at De bekjenner dem til den? Svar:…
Min Herre. Uten å innlate meg på noen nærmere overveielse eller prøvelse av det spørsmål hvorvidt Deres religions overbevisning måtte være den beste eller ikke, må jeg dog meddele Dem at også vi har en religion. Men hvorvidt denne er forskjellig fra eller lik den som De bekjenner Dem til, det er en hemmelighet for verden, min herre som det ikke er meg tillatt å åpenbare for noen som ennu ikke er innlemmet i vår orden. I kraft av det embete jeg bekleder, spør jeg Dem nu: Vil De forplikte Dem til å anta vår Religion og forsake Deres egen? Svar:…
Som bevis på Deres oppriktighet mot oss og denne Ordenen håper jeg at De ikke vil nekte å gjøre oss en tjeneste. Vil De omøtekomme dette vårt ønske? Svar:…
Gir De Deres æresord på selv å innfinne Dem hos de nødlidende med våre gaver? Svar:…
Jeg ønsker da at De vil være så god å gjøre det, enten i aften eller i morgen. Si meg: Når lover De å gå? Svar:…
Mine brødre. Tillater i at den lidende blir tiltredende og under dete navn trer frem til Ordenens alter? Svar:… Mange folk reiser seg og det høres lyder av jernlyder.
Verdige bevoktende brødre Før den tiltredende frem til alteret.
Min Herre. Vil De ta et stort skritt med høyre fot fremmad mot høyre mot Sønden og dra den venstre fot i rett vinkel. Dette gjenntar seg med foten mot norden, østen, for så å stå slille med beina i rett vinkel. Han står nå foran alteret, og må bøye seg dypt for å hilse. Søkeren begynner nå å bli riktig flink til å følge deres minste vink.
Min Herre jeg skal nu la opplese for Dem vår eldgamle frimurered. Slik den tidligere ble avlagt i våre loger. Hør den med oppmerksomhet. Den hviler på tradisjon og den har nøye sammenheng med symbolikken i vår lærermåte. Verdige broder. Sekretær. Oppfyld din plikt.
Frimurereden.
Jeg lover og sværger frivilligen, uden tvang og forbeholdenhed, for Gud, den aller høieste, hele Verdens Trefold Store Byggmester, for denne Loges Ordførende Mester og for alle her forsamlede Brødre Frimurere, aldrig på nogensomhelst maade, at røbe Frimurrordenens hemmeligheder som i dag eller i fremtiden maate vorde mig anbetroede, aldrig at tale derom til nogen anden end den, som efter nøiaktige prøver og tegn har undersøgt og erkjendt som en sand Broder af en ægte loge. Jeg sverger endvidere at jeg hverken selv eller ved andres Medvirkning vil skrive, trykke, skjære, male, tegne eller gravere noget som kan røbe Frimurerordenens Hemmeligheter.
Jeg forbinder og forplikter meg fremdeles til ubrødelig at efterkomme denne Ordens love og statutter, samt med Lydighed og Underdanighed at udføre de Bud og Befalinger, som Den Norske Frimurerordens Stormester og Høieste Styrer, eller hva denne loges Høiværdige Mester i Hans navn meg befale maate. Jeg skal iakttage disse Pligter som der egner seg en retskaffen Frimurer, samt oppfylde mine skyldigheder og forbindtligheder til Ordenen og denne loge. Men skulde jeg handle mod dette mit indgangne Løfte, samtykker jeg i at min hals maa afhugges, Mit hjerte udrives, Min Tunge og mine Indvolde udslides, samt alt kastes i Havets Afgrunn, at mit Legeme maa opbrændes, og dets aske adspredes i Luften, paa det at intet af mig og min Ihukommelse mer maa findes iblandt Mennesker.
Dette lover jeg oprigtigen og i sandhed, saasandt hjælpe mig Gud og Hans hellige Ord.
Min Herre. Denne gamle ed krever vi nu ikke avlagt, Men vi fordrer at enhver frimurer, før sin opptagelse i Ordenen, ved et høytidlig løfte og med håndslag forplikter seg til å vise lydighet mot Ordenens Lover og til i alt som angår frimureriske anliggender, lojalt å underkaste seg de bud og befalinger som gis ham av hans lovlige foresatte innen Ordenen, samt å iakta taushet like overfor alle utenforstående om alt som tilhører Ordenens læremåte, ritualer og ceremonier. Dette er hva Deres løfte innebærer. Avlegg det frimodig og oppriktig, og glem aldri hva De nu med Deres ord og Deres håndslag forplikter Dem til.
Søker må knele på en knelepute foran alteret.
Rekk meg nu din venstre hånd. Jeg gir Dem nå en passer oppslått i rett vinkel. Grip om dens eneben med deres venstre hånd og rett spissen mot deres hjerte. Min Herre. Denne bok hvorpå De nå holder Deres hånd og på hvilken De skal avlegge Deres frimurerløfte, er den hellige skrift, oppslått ved begynnelsen av Johannes evangelium. Det forsikrer jeg på min og hele logens murertro. Verdige broder. Sekretær. Foreleser nu Den forpliktelse som den tiltredende har å eftersi.
Søkende får en hånd på hodet.
Gjenta etter meg. Jeg (navn) lover høytidelig i nærvær av denne loges Ordførende mester og alle her forsamlede brødre frimurere, ubrødelig å iakta og holde de forpliktelser som den meg foreleste eldgamle frimurered pålegges meg. Dette mitt løfte bekrefter jeg med mitt ord og mitt håndslag.
Rekk meg dertil din hånd. Han hilser med to raske trykk med tommelen og et trykk hardere. Slik brukes også hammeren og slag på skulderen i denne graden.
Verdige bevoktede brødre. Før den tiltredende ned til tempelets port.
Den søkende blir ført baklengs noen skritt av to brødre. Så sier den ene: Verdige bevoktende brødre. La nu Salomos segl, som er taushetens tegn bli satt på den tiltredendes tunge. Rekk frem din tunge. Seglet blir dyppet i vann å lagt på tungen. Det er utført sier den andre broder. Samtidig verdige nidkjære og arbeidsomme brødre. Gir i eders samtykke til at Den tiltredende må få se lyset? La den tiltredende få se lyset. Bindet for øynene blir fjernet. Et levende lys blusser opp i ansiktet til den søkende. Alle brødrene som har vært med på begivenheten roper høyt i kor: Sic Transit Gloria Mundi. Den søkende står nå foran altreret i stjernesalen. Ordførende Mester har nå sverdet pekende mot søkeren. Det har også alle brødrene.
Ordførende mester.
Min Herre. Alle disse sverd som De ser rettet mot Deres bryst, betegner vår vilje og vårt ønske, herefter å beskytte og forsvare Dem på hvilket sted i verden de enn måtte oppholde Dem, sålenge de ikke unnlater å oppfylde en rettskaffen frimurerbroders plikter og dyder. Men vit at disse våpen også kan være tegn på rettferdighetens straffende sverd. Ja, min Herre. Vær forvisset om at dersom De noen sinde skulle våge å åpenbare hva De her har fått se og høre, da vil vi og alle våre på jordkloden omspredte brødre I Dem se en fiende av vårt samfunn. De har nu frivillig avlagt et høytidlig løfte for meg å alle her forsamlede brødre. Vi håper i Dem alltid å finne en oppriktig frimurerbroder, tro mot sine forpliktelser og vår Orden hengiven og i dette håp feller vi våre sverd mot templets gulv.
Sverdene høres i gulvet. Ordførende mester sier.
Min Herre. De er nu kommet så langt at De ikke lenger har frihet til å forandre Deres beslutning. Deres egen ære og vår sikkerhet tilsteder ikke at De forlater oss. Men ennu står en viktig handling tilbake, som alene kan vise hvor langt vi kan gjøre regning med Deres oppriktighet og hengivenhet for Ordenen.
Min Herre. Er De villig til å blande Deres blod med brødrenes og deriggjennom besegle Deres pakt med oss innen vi fullender deres opptagelse som frimurer og omfavner Dem som en sann broder? Svar:…
Verdige bevoktende brødre. Før Den tiltredende frem til alteret. To brødre går opp på hver sin side av den søkende og tar hvær sin hånd. De holder et sverd høyt med sin venstre hånd. De går i parade mot alteret.
Ordførende mester sier. Min Herre vil De ta et stort skritt med høyre fot fremmad mot Sønden og dra den venstre efter i rett vinkel. Så fortsetter mester det samme men med norden og østen. Frem mot alteret og den søkende må igjen bøye seg dypt å hilse. Han kneler nå på skammelen. Mannen på alteret tar en passer i sin venstre hånd og en hammer i sin høyre. Så kommer ceremonimesteren frem til alteret. Han har et sølvbeger og et hvitt forkle med blodflekker på.
Min Herre vil de ta passerens ene ben med venstre hånd og rette spissen mot ditt hjerte. Han legger sin venstre hånd over søkers høyre hånd. Ceremonimesteren holder et sølvbeger under passeren som er rettet mot søkers hjerte. De to andre trekker seg to skritt bakover og løfter sine sverd i en parade frem mot den søkende. Ceremonimester sier: I navn av Den Norske Frimurerordenens Stormester og høyeste styrer befalingsmann over meg og alle innen vår Orden arbeidende frimurere, samt med den meg givne makt. Så slår han et lett slag mot passeren som er rettet mot hjertet. Ceremonimesteren sier: I kraft av dine nu inngangne forpliktelser, opptar jeg deg til frimurer, lærlingbroder i Ordenen og denne St. Johannes loge. (Navn på losjen).
Du er verdig. Så gratuleres den nye 1-grads bror med førstegrads håndtrykket. To raske trykk og et hardere. (Lærlinghåndgrepet).
Ordførende mester intar igjen sin stramme kommanderende stemme og sier. Samtlige brødre. Innsett nu Eders sverd og innta de plasser som tilkommer Eder i logen. Sverdene blir satt tilbake på brødrenes vensre side i balgen. De seter seg på riktig plass i hierarkiet. Så oppleses protokollen, med tilstedeværende og navnet til den nye frimurerlærling av 1-grad. Sekretæren sier så: Verdige broder Ceremonimeser. Før nu vår nye broder ut for at han kan iføre seg sin vanlige drakt. (Kjole og hvitt). Skrinet har den søkende nøkkel til i venstre lomme, der hans eiendeler ligger. De stiller seg så opp ved døren til stjernesalen igjen. Så går dørene opp. De går på venstre side av den røde løperen opp til alteret. Lærlingen må bøye seg dypt for Ordførende mester som sier: Verdige broder ceremonimester. Før den nyss opptagne broder frem for Ordenens alter for å motta sin grads prydelser. De andre brødrene kan sitte ned på sine stoler. Så kommer en mann med en pute foran seg. Med 2 par hvite hansker, en murskje, skinnfille og et sverd. Skinnbiten blir festet rundt midjen til lærlingen. Som skal minne han på brødrenes oppriktighet og renhet. Hanskene skal minne han på at han har blitt opptatt i ordenen. Når tiden er inne skal han bli underettet om betydningen av hanskene. Hanskene må lærlingen ta på med en gang. Så får lærlingen et par små hansker i skinn. Som skal gis til lærlingens frue. Murerskje er frimureriets viktigste verktøy og skal minne om det. Den blir festet til venstre jakkeslaget. Sverdet han tidligere i graden ble fratatt gis nå tilbake og skal minne om frimureriets arbeide, de stridende, fedrelandet og ordenen og den vergeløses forsvar. Sverdet skal aldrig plettes av uskyldiges blod.
Lærlingen blir nå ført til side for å lære gradens ord og løsen. Første gradens ord er “Jakin” og gradens løsen er “Tubal Kain”.
Vivat betyr, han leve. Vivant, betyr de leve.
Logetegnet består i å løfte øyre hånd til halsen, og dra den ut til høyre i rett vinkel og ned langs siden igjen. Dette utføres 3 ganger.
Kvelden avsluttes med middag for brødrene. En ferdigskrevet takketale blir gitt til den nye broder. Førstegradsbrødrene serverer ved middagen. Ordførende mester klapper tre ganger i hendene og komanderer igjen lærlingen: Verdige broder, taler, utfør din plikt.
Foran denne grad-innvielsen har lærlingen betalt et betydelig beløp til Skattmesteren.
Store festsal i “stamhuset året 1933”. Bordoppdekning til tafell ved en vanlig losjeaften. Alle grader avsluttes med tafell.
Lærlingen blir nå oppfordret til å være i ordenens bibliotek. Han kan bare lese bøker som omtaler første graden. Ikke bøker som omhandler høyere grader. Bøkene i frimurer biblioteket er inndelt etter grader og i seksjoner i låsbare skap, slik at ingen frimurer kan lese om gradene over det han har selv. Bibliotekaren har nøklene og vokter dem strengt sies det. Her er også frimurerbibelen. Men den er for de første gradene bare for 1, 2 og 3 grad. (Frimurer mester-bibelen) Den blå bibel. Det finnes også en familiebibel som avslører den skriftlige kilden til frimurernes filosofi og om kong Salomons tempel for pårørende som er interesserte i USA. Om denne bibel er oversatt til norsk og er i norske frimurerbibliotek tror vi ikke. Når man er tildelt en grad i frimureriet kan man gå på logemøter i alle loger i det nordisk system, i samme grad man har selv, eller i lavere grader.
Så får lærlingen innkallelse til 2 grad etter 1 år.
De samme faddere som i første grad, er med i 2 grad. Man bruker livkjole med tilhørende 1 gradsprydelser. De består i sverd, murerskje, hvite hansker,og skjødeskinn. Møtet starter klokken 18.00 i losjesalen sammen med de andre recepiendene. (De som tar graden). De blir ønsket velkommen til medbrodergraden av ceremonimester. Navn på de som skal innvies blir lest opp. brødrene skal i fellesskap ta førstegrads logetegn og tar hånden opp mot halsen, så rett ut i vinkel og ned langs siden, gjenntatt tre ganger og avsluttes i halstegn. Sverdene blir levert ceremonimesteren. De gjøres oppmerksom på spørsmålsheftet som ligger på bordet. De blir bedt om å lese det. Brødrene må en for en svare på spørsmål om hvor første graden ble tatt. Hva de jobber med. Hvor de er født. Alder, døpenavn, familienavn og om de vil forplikte seg til å følge de lover og skikker som gjelder for St. Johannes medbrødrene. De blir beordret til å ta av seg murerskjeen og skjødeskinnet. Brødrene danner så en broderkjede. De holder hverandre i hendene i kors. De går slik frem til alteret. De blir beordret til å løse opp broderkjeden og utføre St.Johannes lærlingers tegn. Stolene er nå fjernet. Så roper en stemme fra et rom. Hvem er det som nermer seg vår krets? Har de søkende uttjent sin tid, og er våre mestere tifreds med deres arbeid? Svar;…
Musikk blir spilt med kor og solo sang. Brødrene går med ansiktene mot veggen i ytterkant i stjernesalen. Fra sønden, norden, til østen og vesten symboliserer denne vandringen i salen. De blir så ført frem til alteret, og kneler. Så reiser ordførende mester seg, tar av flosshatten og sier: St.Johannes lærlingebrødre.
Lover I, i henhold til det høytidlige løftet I allerede ved eders første inntredelse i ordenen har avlagt, ubrytelig å fortie, ikke alene for uopplyste fremmede, men også for alle St.Johannes lærlingebrødre, hva der nu i fremtiden måtte bli eder som St.Johannes medbrødre betrodd og bekjent, samt å etterkomme de for St. Johannes medbrødre forekrevne særsilte lover? Svar:…
Ceremonimesteren kommer frem med frimurer bibelen oppslått på Johannes-evangeliet. Brødrene må en etter en legge høyre hånd på den. Passeren blir rettet mot brystet, og et hammerslag blir slått på passeren. Brødrene må si sitt ja til samtykke. Ritualet med passeren og hammeren blir gjort tre ganger. Så sier han: Med dette St.Johannes med-brødres håndtrykk ønsker jeg deg hjertelig og brodelig velkommen i vår annen grad. Han trykker tommelen med et hardt og to svake trykk. Brødrene blir kalt frem av ordførende mester for å motta sin grads prydelser. De får tilbake skjødesinnet men 2 grad skinnet som det nå er festet tre roser på. Som bevis for at mesterene er tilfreds med det arbeide som er utført. De tre roser skal påminne om nidkjære arbeidere og trofasthet til ordenen. De får tilbake murerskjeen som det er festet et bredt bånd til. Som påminner om frimureriets fornemste symbol. Den blir festet til jakkeslaget. Sverdene blir levert tilbake på samme måte som i første grad. Ordet og løsen for 2-grad er “Boas”. Løsen er “Gibolet”. Boas er navnet på den høyre søylen på arbeidsteppet som henger i 2.gradsalen. Den er et symbol for søylen som står til høyre for inngangen til Salomos tempel. Gibolet stammer fra det gamle testamentet og betyr innbyggerene i byen Gebal som lå i nåværende Libanon.
Tegnet for 2-grad kalles “det pektorale tegn” Utføres ved at høyre håndflate blir lagt til hjertet og ført vannrett ut og tilbake igjen tre ganger. Nå blir det holdt en tale. Der han sier.
I Lærlingegraden fikk de vite om fire frimurerbyrder. Taushet, forsiktighet, måtehold og barmhjertighet. Her i “medbrodergraden” får de tre dyder til. Standhaftighet, flid, og rederlighet. Disse syv dyder blir i medbrodergraden kalt de syv hoveddyder.
Dyder innebærer holdninger og karakteregenskaper som disponerer en person til å velge handlinger som påvirker hverandre. Vår forståelse av denne graden gjennspeiles i møtet med våre medmennesker.
Etter innvielsen betaler brødrene skattmesteren for graden. Nå samles brødrene til middag. Ordførende mester reiser seg klapper tre ganger i hendene, ønsker 2-gradsbrødrene velkommen som nye medbrødre. Alle på møtet går i svart dress, unntatt embedsverket som går i livkjole. Fordi det i gamle dager var “tjenerens antrekk”. De er “logens tjenestefolk”. Grunnen til at recepiendene går i livkjole er fordi det er deres store kveld på grunn av innvielsen til gradene. Skal man være medlem må man godta dette hierarkiske systemet i frimureriet.
3-grad. St Johannes. Mestergraden.
Oppmøte i St.Johannes logen kveldstid. Iført livkjole.
Ceremonimesteren har bedt opptagsbrødrene vente i et rom i logen. Inn kommer innførende broder. Han ber deg følge han til et nytt rom og spør. Vil du (navn) gi meg lærlinggradens ord, løsen og logetegn. Svar: Lærlinggradens ord er “Jakin”, løsenordet er “Tubal Kain”.
Logetegnet er høyre hånd opp mot halsen, rett ut til siden og ned. Dette gjøres tre ganger. Avsluttes med hånden til halsen.
Innførende broder spør: Kan du fortelle meg hva som er frimureriets fire fornemste dyder?
Svar: Taushet, forsiktighet, barmhjertighet og måtehold.
Kan du fortelle hva medbrodergradens ord og løsen og logetegn? Svar: Medbrpdergradens ord er “Boas” og løsenordet er “Giboleth”.
Logetegnet er “det pektorale tegn”. Utføres ved at høyre håndflate blir lagt til hjertet og ført vannrett ut og tilbake igjen tre ganger. Avsluttes med at hånden tar til halsen.
Du må svare på om du virkelig vil fortsette veien mot sannhet og lys. Så må skjødeskinnet leveres. Så får du et hvitt bånd som skal knyttes over høyre kne utenpå buksen. Så blir det dannet en broderkjede med hendene i kors slik at brødrene leier hverandre. Slik går brødrene in i et nytt rom. så banker innførende mester på døren 3 ganger. Fra innsiden kommer de samme slagene som svar. Noen åpner døren og spør: Hvem der? Svar. Det er innførende broder som ledsager de søkende St.Johannes medbrødre (navn) som ønsker å bli antatt til verdig St.Johannes merstere. Døren går igjen. Spørsmål: Har han uttjent sin tid, og er hans mestere tilfreds med han arbeid? Svar:… Den søkende blir ført inn i rommet som er svart. Spørsmål: Hvem går i borgen for deres uskyld? Den ordførende mester svarer: Jeg og deres første og andre faddere vil bevitne deres uskyld.
De søkende går i broderkjede mot alteret i denne gradsalen. I rommet står det 12 obelisker med tekster. 6 på hver side av rommet. På alteret står det tre store lysestaker, bibelen med sverdet over og et menneskekranium (hodeskalle). Det er tre trappetrinn opp til dette store alter. Bak alteret sitter ordførende mester i flosshatt, hvite hansker og et blått bånd i halsen som er embedsprydelsen. Ordførende mester sier: Medbrødre tenk på døden.
Broderkjeden blir dannet og de går slik fra obelisk til obelisk og leser tekstene som omhandler død. De går tilbake til alteret og hilser den ordførende mester. De søkende får beskjed om og vende seg mot østen.
Der på gulvet står det en likkiste med lokk.
Bare tre kandelabere med stearinlys lyser opp rommet. På venstre side av kisten ligger en grønn kvist. Mestergradsbrødrene er plassert langs veggen i salen som i de tidligere 1-2-gradene.
Ordførende mester sier: Medbrødre. Eders siste hvilested ser I på veien foran eder. Sku og kjenn det rom I en gang skal bebo. Så slås det tre slag med hammeren. De bevoktende brødre legger hånden i halstegn og ordførende mester sier: Før nu søkende St.Johannes medbrødre frem mellom støttene “Jakin” og “Boas”, for at de siden ved de tre betydningsfulle skritt kan nærme seg ordenens trone og alter. De bevoktende brødre stiller seg på hver side av den søkende og hever sine sverd opp. Den søkende gir dem sine hender og de går mot østen i rommet der de store og høye søylene Jakin og Boas står. De er også avbildet på arbeidstepper i salen. Mellom søylene skal søker sette føttene i rett vinkel, med hælene sammen, bøye seg over ordførende mester og vise halstegnet. Så blir den søkende ført frem til kisten. Den ordførende mester sier; Vil du så med høyre fot ta et stort skritt på skrå over kisten mot sønden og dra venstre fot etter i rett vinkel. Dette gjøres 4 ganger mot Norden, Østen Vesten og Sønden. Så viser den søkende medbrodertegnet til ordførende mester, som taler om tilgivelse for brødrenes feiltrinn og hennviser til deres frivillige tilstedeværelse i ordenen i vandringen mot lyset. Recepienden må nå avlegge sitt løfte om St.Johannes mester.
Ordførende mester legger hånden til recepienden på hodeskallen og sier: lover du på samme måte alltid å lyde ordenens og denne grads særskilte lover samt alltid å være dine foresatte i ordenen lydig i alt hva frimureriet angår?
Du vil medbror, senere bli meddelt Den Norske frimurerordenens ekstraløsen for denne grad. gir du meg ditt løfte, at du aldri vil gi dette løsen fra deg til noen frimurerbroder av hvilken som helst grad eller under noen som helst omstendighet, unntagen i en St.Johannes mesterloge i Den Norske Frimurerorden eller ved denne åpnong? Svar:…
Han tar hånden vekk fra hodeskallen. den søkende blir ført baklengs ned fra alteret og mot kisten. Søkende setter beina i rett vinkel på sølv-vinkelen som ligger på gulvet på venstre side av kisten på det sorte teppet. Ordførende mester tar sverdet og hammeren fra alteret. Han står rett foran søker. Han sier: I navn av Den Norske Frimurerordenens stormester og høyeste styrer, befalingsmann over meg og alle innen denne ordenen, arbeidende frimurere, samt med den meg givende makt. Ordførende mester trykker hammeren mot den søkendes panne 3 ganger. Han sier: Med alle verdige St.Johannes mesters givne ja og samtykke.
De bevoktende brødre legger nå recepienden ned i kisten med en tøyfille over ansiktet. Ordførende mester slår 3 slag med hammeren på sitt sverd. De bevoktende brødre gjør det samme og de slår sine sverd i en pyramide over kisten. De lager en broderkjede men har sverdene i pyrmaide-form over kisten, der søkende nå ligger. Ordførende mester (OM) hvisker og sier nå “Mac” brødrene hvisker og svarer ” Benac”. OM hvisker videre “Je” og brødrene svarer med “Hova”. OM setter så sammen ordene og sier JEHOVA. Brødrene danner igjen en pyramide av sverdene sine samtidig som de tramper i gulvet med høyre fot. så sier OM. Det er fullført. Brødrene går tilbake langs veggen til sine plasser. Ceremonimesteren kommer frem til alteret og bukker for Ordførende mester og sier; Forvar dette legeme i forvandlingens rom. 6 brødre kommer nå frem til kisten, som blir båret ut av rommet til orgel mellodien “Der roser aldri dør”. Kisten med søker blir satt i et svart rom og medbrodergradens murskje og det hvite båndet rundt kne blir fjernet fra søkeren i kisten. Hans høyre fot blir lagt i en vinkel. Så blir en flik av lakenet som søker ligger på lagt over venstre fot. Brødrene forlater nå søker alene i kisten i det mørke rommet, som kalles gravhulen. Inne fra salen forsetter ceremonien med tekster fra OM. Så kommer de inn i det sorte rom som kalles forvandlingsrommet. Nå blir det lest en lang tekst om Kong Salomo og byggingen av hans tempel. Og man forstår at de tre gradene som en frimurer til nå har tatt, dreier seg om Kong Salomons betrodde arkitekt og murer-arbeider Hiram Abif og hans arbeider Adoniram og hans død. Jakin og Boas var søylene i Salomons tempel. Her fikk lærlingene sin lønn. Adoniram hadde tilsyn med pliktarbeiderne i Israel og hadde laget et løsenord fordi han ikke gjennkjente sine arbeidere. Han ba dem vente ved de to Jakin og Boas søylene som sto ved inngangen til Salomos tempel. De måtte da fortelle løsenordet for å få sin lønn. Lærlingene truet Adoniram for å få han til å fortelle løsenordet til den andre gruppen, slik at de kunne svindle til seg en lønn til. Adoniram ga aldri fra seg ordet, han ble slått ihjel og drept for dette av murerlærlingene. De gjemte Adoniram og gravde han ned. 9 andre murermestere fant han. De stakk en Acasie kvist ned i jorden der de fant Adoniram. Denne versjonen om Adoniram beskrives ikke slik i bibelen, men er et utdrag av den “frimureriske bibel”. Symbolsk bruker frimurerne store bokstaver ved disse søylene som de har avbildet av Salomons tempel. J og B søylene. De mener Jehova navnet ble forandret etter Adonirams død.
søkeren blir nå tatt opp av likkisten igjen mens brødrene roper Mac Benac. Som betyr “kjødet skiller seg fra benet, eller legemet er forråtnet”.
Ordførende mester (OM) sier: Verdige broder Ceremonimester, før vår nye antagne mester og brødre frem for å motta sin grads prydelser.
Recepiendene står ved siden av OM.
Skattmesteren kommer bærende på en pute. Et skjødeskinn (Mesterforkle) med blå kanter og med tre blå rosetter på. De får en nøkkel med et blått bånd rundt halsen. Nøkkelen til alle St.Johannes mester loger. Så blir det utdelt en gullfarget murskje, som er den fornemste verktøy symbolet. Gullet er av edler natur en de forgående murskjeer i 1-2 gradene. Et sverd blir utlevert. Så skal den søkende snu seg rundt. OM sier at han vil gjøre oppmerksom på Acasiekvisten som henger i vestveggen. Så må han snu seg tilbake igjen. OM slår 9 slag med hammeren mot sitt sverds topp. Slagene blir besvart av brødrene med 9 slag. OM roper opp brødrene. 3 lysbærere, ordførende mester (OM), første og annen taler, sekretær, skattmesteren, innførende broder, bevoktende broder og øvrige brødre. OM går frem til alteret. Om slår 9 slag med hammeren. De bevoktende brødre svarer med 9 slag. OM ledsager den nye St.Johannes mester til bevoktende brødre for å undervises i gradens gjennkjennelsestegn.
Ordet i mestergraden er “Mac Benac”. Kong Salomo lot det gamle mysterordet her skifte fra Jehova. Betyr legemet er forråtnet.
Ekstraløsen er “Moria”.
Nødtegnet er 7 ord både på norsk, engelsk, tysk og fransk. Det er: Meg til hjelp, enkens sønn av Napoli.
Tegnet for mestergraden er å legge høyre håndflate over hjertet, og ført ned mot magen med tommelen. Inn mot magen og håndflaten rett ut. Dette gjøres 3 ganger. Tegnet avsluttes med å legge hånden opp mot og rundt halsen. To ord hører til mestergraden. Gabaon og Lewton eller Lufton.
En broder med 3 grad kan nå være fadder for nye medlemmer. Etter tale om Salomon klapper brødrene 3 ganger i hendene og roper “Vivant vivant vivant”.
OM spør Verdige brødre om de har noe å anføre, han melde seg nu efter plikt og samvittighet. Taushet i Sønden og Norden betyder at vi uten forsømmelse av våre plikter kan nedlegge vårt verktøy. Brødrene betaler et stadig stigende gebyr, denne gang for mestergraden til Skattmesteren. Så avsluttes graden igjen med en middag. (Taffel)Der den nye broder gratuleres høytidlig av OM. (Graden vitner om død, begravelse og gjennfødelse.)
Fjerde/femte grad. Lærlinge med brodergrad.
Nå går den søkende 4-gradsbroder over til St. Andreaslogen.
Møtet starter klokken. 18 00. Første og annen fadder møter i denne grad sammen med søker som i de foregående grader. Ceremonimester kommer og henter den søkende i kjole og hvitt, med flosshatt. Embetsregaliene som skjødeskinnet og båndene er ikke blått og hvitt som i de foregående grader men rødt og hvitt. De går inn i et rødt rom.
Søker får første spørsmål. Vil du gi meg tegnene for første, andre og redje graden? Vil du så gi meg ord og løsen for de samme grader? Vil du så banke (Hammeren) som verdig St.Johannes broder?
Svar: 1-grad er ordet “Jakin”. Og løsenet ” Tubal Kain”.
I 2-grad er ordet “Boas”. Løsen er “Gibolet”.
I 3-grad er ordet ” Mac Benac”. Løsen er ” Giblim”. Ekstraløsenet er “Moria”.
Kan du så vise de tre tegn for 1-2-3- grad og fortelle meg de fire frimurerbyrder? De er taushet, forsiktighet, måtehold, og barmhjertighet.
Søker må nå vente alene i et rom. Så banker det på døren tre ganger. Ceremonimester stiller nå spørsmål fra spørsmålsboken i 3-grad. Så går de til et nytt rom der søker tar opp sitt sverd vender seg mot søylen som står der, og ceremonimester banker nå fire ganger på døren. Hvem der? Svares det innenfra. Det er (navn) og en av de utvalgtes tall fulgt av St.Johannes mesteren (Navn) som ønsker å fortsette sin frimurervandring. Tred inn. Befales det innenfra. De går inn i et rom som ser ut som en grotte. Med steinvegger og rommet er kun opplyst av stearinlys. I grotten sitter tre menn med svart kappe, masker og hatt. To av dem har en dolk rettet mot søker. Den tredje snur et timeglass. Han spør: Verdige broder. I hvilken hensikt har du kommet hit? Svar:… Så får søker et spørsmål om han vil fortsette? svar:… Søkers sverd blir levert inn. Så får han tildelt et dokument med løfter om taushet og lydighet og at han ikke videre stiller kritiske spørsmål til logen som han må underskrive. Den maskerte mannen leverer edsavleggelses dokumentet til ceremonimesteren som sier.
Brødre. Dere som bevokter inngangen til taushetens bolig gjør dere rede til å åpne mørkets port for denne søkende St.Johannes Mester. Søker får utdelt en klokke og en svart lykt med stearinlys i som hans eneste ledsager. Søker får vite at han skal til en høyde der en acasiekvist finnes som han skal hente. Mannen i den svarte kappen skyver så søker inn i grotten og sier; Fred være med deg. Gå. Døren bak søker blir så stengt etter han. Her inne er det en søylerekke på hver side av en gang. Et maleri av en hage vises i enden av gangen. Søker går frem dit og en lem raser ned foran maleriet. På lemmen står det skrevet: “fordervelsens vei er lett å betrede, men den forsiktige gir akt på sin vandring og søker sannheten på møysommelige stier”. En stemme sier: Hvorfor stopper du? Har du noe på din samvittighet som holder deg tilbake? Du må fremover.
Søker går fremover en ca 5 meter lang grottegang. Så kommer det en dør som fører inn til et rom. Her inne ligger det kranium og hodeskaller i flertall. (Bildene)Søker går videre mot et nytt skjellet, som symbolsk skal være en tigger, der det er skrevet på en tavle: Glem ikke å gjøre godt, det barmhjertige og gavmild, for slike offer tekkes Gud. Her står det en tiggerskål. Fadderen til søker har gitt han ca 10 kroner i lommen. Som søker nå forstår at han skal gi. Så høres lyden av en sildrende bekk i mørket, i grotten som kun er opplyst av lykten søker har med seg. Så kommer en trapp ved siden av bekken som gå opp. )Bildet) Det er 27 trappetrinn som kan deles inn i 13+14=27. 1314 var året da tempelridderen Jacques de Molays ble brendt på bålet. Øverst på toppen ser søker en fjelltopp. Gabaons høyde. Her kommer de tre maskerte menn fra rommet han forlot frem til søker. De tre menn peker mot søker med sine dolker og viser søker acasiegrenen på toppen av fjelltoppen. (Bildet)
En av mennene sier: Hvem har gitt Dem tillatelse, og med hvilken rett våger De å bemektige Dem denne acasiegren? Søker svarer: han trodde denne var målet for hans vandring. Mannen i svart sier:
Jeg antar at De uberettiget kledd med en St.Johannes mesters prydelser, er her for å frarøve oss denne acasiegren? Men de utvalgte lar seg ikke bedra av falske tegn. Er De derfor en virkelig mester av ekte og lovlig loge, så gi meg det særskilte løsen som de mottok ved antagelse som St.Johannes mester.
Dette har ikke søker lov til å gi i fra seg, dette har han sverget på i mester graden.
Så sier mannen. Hevnede brødre, grip denne mannen. Gi oss løsenet. Svar: Nei. De tre sorte menn fører søker tilbake ned trappen han kom fra. Her må søker ringe fire ganger med klokken han fikk utlevert. Klokke og lykt må leveres til de tre formummende brødre. (Sort kledd kappe med maske og dolk. Bildet) Søker må igjen love å ikke røpe noe av frimurergradens hemmeligheter for laavere grads brødre eller andre profane samt og etterleve gradens lover. Svar:… Søker blir ført baklengs med acasiekvisten til neste rom. I dette rommet ser søker, Harpokrates med en fem takket stjerne med en P i midten som henger på brystet til guden fra Egypt, og et slange symbol som biter seg i halen. Figuren har også et skjødeskinn med tempelridderkorset. Så ringer en klokke.
En stemme sier: Søkende St. Johannes Mester. For deg er nu inngangen åpnet til taushetens bolig. Du befinner deg i dette øyeblikk på et sted hvor det himmelske lys nekter oss sitt skinn og hvor mørkets konge har utbredt sitt rikes skygger med forferdelse.
Hva søker du I disse mørkets boliger? Svar:…
Har du en god samvittighets vitnesbyrd med deg? Svar:…
Broder. jeg spør deg om du vil gi ditt liv sammen med oss i streben etter sannhet og lys som vår ordens høyeste mål? Svar:…
Det ringes med klokker. Broder du vandret i en mørk dal. Sannheten ble din leder. Søker ledsages fire ganger rundt i salen og frem mot Harpokrates guden.
det står også to jordkloder i salen. Søker må nå gå over et arbeidsteppe. Ordførende mester sier nå at han skal tilintetgjøre det dokument søker skrev under på før han gikk inn i grotten. OM spør om underskriften er søkers egen? Svar: Ja.
Ordførende Mester (OM) tenner nå på dokumentet søker skrev under på, som blir lagt i en kiste. Søker skal nå knele på alteret. På dette alteret er det en kongekrone, tre lysestaker, stridsøks, bibel og to sverd. Høyre hånd til søker skal legges på bibelen. Så leser Om:
Lover du, min broder, med forening av de forpliktelser du tidligere har avsagt, heretter å forsvare frimureriet og dets hemmeligheter uten andre vilkår enn å seire eller dø? Svar:…
Med alle her nærværende og alle øvrige i ordenen tilhørende lysende og høyverdige St:Andreas brødres ja og samtykke. Og i kraft av dine avgitte løfter antar jeg deg til utvalgt St.Andreas lærlingebroder av denne høyverdige orden, (logenavn). Jeg gir deg denne grads skjødeskinn. (Forkle). Med fire hvite roser. Dets svarte farge vitner om vår sorg over en elsket mesters tap. Så får han et bånd med to hvite striper på, en sølv trekant med et dødningshode med to korsbein. Som skal henge rundt halsen. Ceremonimesterne ringer med klokken igjen og sier at klokkens lyd er løsen og gjennkjennelsestegn.
Ordet er “Adonai”. Løsen er “Sedekia og Nehemia”.
Logetegnet er å føre venstre hånden opp foran pannen med håndflaten ut og så dra hånden ut til venstre og ned langs siden fire ganger og avslutte med hånden foran pannen. Så skal dolken stikkes fire ganger rett frem, mens høyre hånd ligger på pannen.
Så går søker, første og annen bevoktende broder broderkjede rundt arbeidsteppet i salen. Søker får vite at de tre lysestakene i salen symbolsk betyr, tall, mål og vekt. Søker lærer seg kronehåndgrepet for denne graden. Tommelfinger og lillefinger mot hverandre, når to hilser.
Det leses videre fra historien om Adoniram og Kong Salomon fra 3-grad. Søker får hengende på seg et nytt svart bånd med to hvite striper og en dolk i enden. Som er beviset på at søker er en verdig og betrodd St.Johannes broder. Han får tilbake sitt sverd. Så klapper alle i hendene tre ganger, de roper 4 ganger Vivat. Det blir holdt en ny tale. “E Tenebris Lux” Betyr fra mørket til lyset. Nå ropes brødrene inn til taffelet (middag) som servers i spisesalen som alltid er stilfullt gjennomført med hvite duker, levende lys og taler, der 1-gradsbrødrene serverer i sine livkjoler. Etter taffelet serveres det kaffe avec og digestif (drink) i salongen og man avslutter kvelden en gang mellom klokken 23:00 og 00:00. Et stadig økende gebyr for graden betales til skattmester.
6 Grad. St. Andreas Mestergrad.
Recepiender møter i logen klokken 18 00. Iført livkjole.
Innførende broder henter søkerene til denne graden. Han sier: Mine brødre. Lover I aldri å åpenbare for noen som ikke er blitt antatt som lysende skotsk St. Andreas mester noe av det som er blitt eller som kommer til å bli åpenbart for eder i denne grad? Svar:…
Søker blir ført inn i 5-gradsalen. Der sitte kun første og annen faddere. Søkerene må igjen sverge lydighet til ordenen i alle vitners nærvær. På gulvet ligger det en metallring med symboler. Søkerene får nå et rep hver som de får rundt kroppen. Innførende broder sier:
På grunnlag av deres nå avlagte løfter, binder jeg dere med dette gylne foreningsbånd slik at I efter avsluttet prøving må bli en lenke i vår uopløselige broderkjede. Brødrene fortsetter sin vandring i denne graden fra mørkets port til lyset.
I broderkjeden der repet henger rundt brødrene går det rom de er i til et nytt. Rommet ser ut som et rasert tempel med søylerester strødd omkring i rommet. Det er skitent grått og trist, med delvist nedrevende tempelvegger. Brødrene fortsetter slik til et annet rom. Der Innførende mester sier: For det skal seire over mørket og har satt en grense for dets makt. Mørket omgir oss. Men gjennom mørkets rom går veien til lyset. Skynd dere derfor å søke sannhetens lys. Det skal gi oss kraft til å seire over villfarelsens skygger. For mørket strider mot lyset og Adonirams mord. Ved mørkets makt gikk det rette mesterordet tapt. Men ordet ble gjennfunnet. Det var kjent av våre fedre. Heller ikke i vårt lysende samfunn kan noen gå inn som ikke kjenner ordet. Se om ordet ikke er skjult i mittpunktet av denne sirkel.
På gulvet står det en liten svart kiste. I kisten ligger et papir hvor det står det gamle mesterord. “JEHOVA”. Nå blir det slått på flombelysning i rommet brødrene befinner seg i. Dette skal symbolisere lyset. Derfor er denne salen vakker i rødt. Egyptisk stil med søyler og frimurersymboler. Et stort rødt teppe på gulvet. Kandelabere i hvert hjørne av teppet. Midt i rommet står en kubisk marmorstein med bokstaven Y i gullfarge. Vinkelhaken, 7-armet lysestake, stridsøks, sverd i kors, og en nøkkel. Nøkkelen er gullfarget og er hovednøkkelen til frimureriets hemmeligheter, den skal åpne inngangen til den evige loge. Det ligger også en gresshoppe på teppet. En acasiegren og en passer. En hodeskalle med roser stikkende ut av øynene. rosene i frimureriet symboliserer “spiren til det nye liv”. Det ligger også et nytt maleri med kabbala tegn. Et beger og en sommerfugl. En ørn, engel, okse og en løve. En rød globus. Ved siden av teppet står en galge. Fra armen stakk det ut et rep som hang i luften til den kubiske stein midt på teppet. Alteret er rødt med andreaskorset. På alteret ligger den frimureriske bibel, øks, en krone, sverd, dolk, klokke, vinkelhake, passer, lampe, to lysestaker, Øverst på veggen over alteret er det avbildet en regnbue med en sekstagget stjerne med en G i midten. Alle frimurersymbolene er plassert i 6-gradsalen.
Nå bankes det fire ganger i alteret. Disse slagene blir besvart av de bevoktende brødre, fire ganger. Nå holdes en tale som repeterer de løftene brødrene har gitt. De har blandet sitt blod og står i en broderkjede. De skyr ingen fare. De bærer et vitnesbyrd. De beskytter hverandre. de har tenkt gjennom “vekten” av sine forpliktelser og videreføre frimurervitenskapen og oppmuntre yngre brødre til nidkjært arbeide for logen. Nå må de svare på om de vil knytte enda sterkere bånd. Svar:…
Nå må de knele i lyset på alteret. Forpliktelsene oppleses. så blir en og en søker ført frem til en kran. fire ganger blir de ført rundt kranen. Nå blir hendene bundet med repet. repet blir lagt over kranen. Ordførende mester drar i repet fire ganger og krysser to sverd mot søker. Nå slår han sverdet mot brystet til søker fire ganger. det blir slått fire slag med stridsøksen som besvares av brødrene fire ganger. det blir holdt en tale om at brødrene i de foregående grader har vandret i mørket, der de ble fratatt alle eiendeler. (symboler) Ceremonimeseren fører søker mot alteret der han må knele. Legge den ene hånden på bibelen og sverdet og den andre på kronen. De bevoktende brødre står bak med sine sverd hevet i andreaskors. Sekretæren leser så opp brødrenes nye forpliktelser om trofasthet, lydighet og arbeidsomme brødre. Svar;…
De er nå verdige brødre som kan føre hammeren og dens ritualer i alle St.Johannes loger. Brødrene får utdelt sine nye prydelser som består av rødt og hvitt forkle, med fire røde rosetter på og med en sekstakket stjerne med en G i midten. Over stjernen er det en stridsøks. Et skulderbånd i grønt og rødt. I enden på båndet er det en seks takket stjerne med en G i midten. Et grønt halsbånd med et solmerke med andreas figuren. De får nå lære ordet som er “Jehova” Løsen er “Gabaon”. Som betyr det hellige forbund. Logetegnet er at de trekker sverdet høyt opp og hugge to ganger til et andreaskors. Så senkes sverdet til siden. Med høyre hånd gjør man tegnet fra fjerde og femte graden, hånden opp mot ansiktet, ut til venstre og ned. Dette gjøres fire ganger og avsluttes med å holde hånden opp mot halsen.
I denne graden omtales brødrene som “lysende brødre”. Brødrene klapper fire ganger tre klapp og roper vivant fire ganger. Så går brødrene til taffel, med taler. De går i standard prosedyre for avslutning av taffelet med bordbønn fra taleren og utmarsj fra spisesalen til hjørnestuen i riktig orden i hiarkiet. Ordførende mester først. Digestif, kaffe avec og skåler venter nå i hjørnestuen. Klokken 23 ca. er arbeidet fullført.
Recepiender betaler et stadig stigende gebyr til skattmesteren for graden de gjennomgikk.
7 Grad. Stewardgraden.
“Bildet er fra Søndre trappeløp i Stamhuset i Oslo. Under krigen ble balkongen til høyre på bildet fjernet av tyskerne som okkuperte Stamhuset. Etter krigen ble det bygget nytt trappeløp slik at det nå er vegger på begge sider av trappeløpet. Selve trappen er utført i hvit marmor dekorert med sort marmor”.
Møtet starter klokken 18.00. Iført livkjole og pydelsene fra 6-grad.
Møtet starter i stjernesalen. Her stiller ceremonimesteren repeterende spørsmål fra de forgående grader som recepienden må svare på skriftlig. så går de til kapitelsalen. Dette er en stor flott sal med de fleste frimurersymboler. Hovedsymbolet i salen er den 7 armede lysstaken med lysene tent. Det andre symbolet for denne graden er maleriet som viser det nye Jerusalem fremstilt slik det var beskrevet i Johannea åpenbaring i kapittel 21. Provincialmesteren sier: Se Guds lam som bærer verdens synd. Så legger han sverdet på høyre og venstre skulder så på hodet. der søker blir bedt om å være ivrig, tapper, frimodig, stridsmann og tempelridder. Så leser han frimureriets eldste historie:
Efter at Jerusalems tempel var lagt i ruiner der prydelsene var ødelagt og de minnesmerker som var oppbevart i helligdommen forsvunnet, gjennomgikk vårt broderskap en gjennomgripende forvandling. En ny tid kan sies å ha begynt. Lyset ble tent og gjennomboret mørket, og dets stråler gav ny kraft til våre forfedres arbeid. Et arbeid som hele tiden hadde et siktemål om menneskenes foredling, deres befrielse fra fordervelse samt befestelse av dydens vei som leder til fred og lykksalighet. På grunn av den høyeste byggmesters ubestikkelige rettferdighet var visserligen det første tempel blitt ødelagt, men hans vennlige kjærlighet og nåde hadde fra tidenes begynnelse beredt grunnsteinen til en ny uforgjengelig tempelbygning.
Verdslig innflytelse hadde sprengt “forbundet” men de medlemmer som fortsatt fantes, forente seg igjen om en mann som ropte i ørkenen. Det ble Johannes døperen forunt å gjennoprette “forbundet” gjennom lysets forkynnelse og han beseglet det sammen gjennom renselsen med vannet.
Andreas ble opptatt i forbundet etter at han hadde tatt imot undervisning av Johannes og han fikk som lønn henvisning til den rette byggmesteren, han som var den uforanderlige bygningens hjørnestein, med de syv merkverdige ordene: Se Guds lam som bærer verdens synd. Herefter gulgte Andreas sin nye mester bestandig. Denne visemester bygde opp templet igjen og trygget dets eksistens gjennom sitt eget blod, hvilket vi alle kan bli delaktig i, hvis kraft vi alle gjennom å lyde hans befalinger med sikkerhet kan håpe å vinne inntreden innenfor dette templets murer.
Til tjeneste i templet forordnet han 12 arkitekter som skulle undervise folket i bygningkunsten samt i slipingen og den rette anvendelsen av de arbeidsverktøy som den høyeste bygmester hadde gitt til hver og en. Den rette anvendelsen var angitt på det tegnebrett som var forordnet av ham, slik at de kunne få den lønn som hans kjærlighet og rettferdighet hadde utmålt til dem alt efter deres flid og arbeid.
Opplyst av denne kjærlighetsfulle handling gjennopprettet våre brødre forfedre forbundet under løfte om lyde og utbre grunnleggerens hellige lære og befeste den samme til menneskehetens forbedring og lykksalighet.
I orienten gikk lyset opp og sendte sine stråler til fjerne steder. Europas fleste folkeslag dyrket allerede opphavsmannen til visdomslære, da innbyrdes uenighet og foræderiske angrep forente seg og nedkjempet dem som bekjente det sanne lyset.
Fredens læres sønner slik ble våre brødres forfedre kalt og ble da tvunget til å møte disse angrep, og de samlet seg under forbundes blodige fane med forpliktelser til å kjmpe mot templets synlige og usynlige fiender, undertykke lastene forsvare dydene og uskyldigheten samt dempe egne onde tilbøyeligheter samt gjennom eget forbilde å oppmuntre de uopplyste og bli trofaste arbeidere på oppføringen av det nye tempel.
De bevæpne seg på samme tid til verdslig og åndelig ridderskap, til stridsmenn for det gode og for en stadig kamp mot det onde samt prøvde å føre denne beslutning videre til kommende slekter gjennom å oppta bare slike menn som de efter nøye gransking var forvisset om skulle arbeide mot den samme og utbre like rene grunnsetninger.
Til valgspråk og våpenskrik tok de syv merkelige ordene; “Se Guds lam som bærer verdens synd”. For å betegne at de, liksom Andreas ville følge den viseste mesteren og våge liv og blod for hans gudommelige lære og lov. De kalte seg brødre av solens oppgang i øst og Jerrusalem, til minne om sannhetens sol først sto opp for dem i østerland og at Jerusalem var den by hvor den kjærlighetsfulle mesteren befestet tempelbygningens sannhet ved å ofre sitt dyrbare blod hvorved de fikk det håp at de gjennom å få del i dette en gang efter avsluttet strid skulle få bolig i templet.
Fylt av dette håp og opplyst av det lys som deres viseste mester hadde tent til ledelse for deres vandring, utbredte våre brødre forfedre denne lære som helt til vår uavbrutt er blitt forkynt og som mange brødre under forsakelse av egen verdslige lykke beseglet med sitt eget blod.
Før logen blir avsluttet får søker sin prydelse. Et grønt skulderbånd med en nøkkel. Forkle i fargen grønt og hvitt. Skjødesinnet skal ikke brukes i 7-grad salen, men i under besøk i de lavere grader og saler. ordet er “Croizat”. I betydning korset. Løsenet er “Sion”. Henviste til det nye Jerusalem. Ordene skal sies i venstre og høyre øre. Kapiteltegnet er at sverdet holdes ned. Venstre hånd legges over høyre hånd. Løfte sverdet tre ganger. Gjenkjennelsestegnet utføres ved at man tar venstre hånd til høyre arms albue. Den som vil bli gjennkjent gjør det samme. Så tar man med høyre hånd, den andres venstre hånd og trykker syv ganger.
Slagen med hammer og under klapping er nå syv ganger. Hærskrik utføres ved å hugge med sverdet i luften til et andreaskors og roper “Se Guds lam”. Hugg med svardet igjen på samme måte. Rope “Som bærer” hugg, rope “Verdens synd”.
Taffelet foregår på samme måte som i tidligere grader. Provincialmesteren holder tale og skåler. Den nye broder kan delta på seminarer om graden for å lære mere.
8 Grad. Salomos betrodde brødre.
Bildet tatt 1913 i 8-grad salen i Oslo Stamhus. (Foto: Wilse Anders Beer)
I denne graden går frimureriet over til tempelriddere. Brødrene som har lov til å være tilstede i denne graden har på seg tempelridderdrakter med luer. Drakten er et hvitt forkle med et stort malteserkors foran. Ytterst bærer de en kappe med et rødt tempelridderkors på venstre brystside. Luen er hvit med korset foran.
Før brødrene går inn i 8-gradsalen må de avgi novice eden. Sverge ved å legge hånden på et stort sverd om at de alltid vil forsvare ordenen. Det blir tent tre lys på alteret. Så ropes de nye diakon riddere opp, og blir spurt om de er klare til å tre inn i den hellige orden? svar:… Der tas det frem en svart urne som symbolsk skal minne om tempelriddere, de levende og døde. Gravurnen står på en obelisk i salen. Så må alle recepiender knele på alteret. De blir opptatt som novice tempelriddere i denne seremonien. det blir lagt et sverd på søkerens skulder.
I den Hellige ordens usynlige Stormesterens navn.
Tre slag. (Med sverdet på skulderen)
På befaling av dene ordens viseste Hærmester.
Tre slag.
Med alle den hellige ordens riddere av vestens samtykke og bifal.
Tre skag.
Jag bort fra deres innerste egenkjærlighets tilskyndelser, disse begjærs forføreriske lyktemenn og hovmodets samt den falske ærgjerrighets uverdige fostre. Betrakt dem som deres medfødte erkefiender mot hvilke dere fremfor alt skal bruke deres våpen.
Tre slag.
De søkende må kysse sverdet.
En av brødrene bretter opp skjødeskinnet til brødrene. Og sier: Det gamle er forganget, se alt er blitt nytt.
Novicene skal nu avtjene sin symbolske riddervakt. Dete gjøres i taushet. Brødrene sitter i 20 minutter alene.
Ceremonimesteren leser frimurerlosjens lover, sammen med første og andre fadderene til søkeren.
Søkerene står i to rekker iført sin tempelridderdrakt. Ceremonimesteren banker syv ganger på døren og går nå inn til kapitelsalen eller riddersalen.
Innenfra døren spørres det; Hvem der?
Svar fra ceremonimesteren: Det er høyt lysende riddere, og de som er faddere for de lysende brødre som kommer fra østen og søker inntrede i vesten. Fadderne ledsager dem på befaling og ber om inntrede. Ceremonimesteren går inn i salen og døren etter han inn til riddersalen blir lukket. Så blir dørene åpnet. De søkende riddere går inn i to rekker, med en fadder foran vær rekke. De stiller seg i salen i en hestesko. Fadderen blir spurt om de vil gå gode for de nye brødre. De må svare.
Alle de som er i salen blir spurt om de går gode for de nye søkeren og må svare. Så gjør alle kapiteltegnet.
Søkerene kneler og legger sin hånd på frimurerbibelen.
Provincialmesteren som i denne grad heter Styrende Prefekt står bak alteret, og informerer de nye riddere om frimurerforpliktelsene og de løfter søkerene tidligere har lovet. For tredje gang lover de lydighet til ordenen.
Styrende Prefekt leser om hvordan riddere tidligere srides på markene og henviser til åndelig kamp i dagens samfunn. det henvises til djevelens angrep mot verdens herskere.
De søkene riddere får nå satt på en ridderspore på skohælene. De får utdelt sin tempelridder ring. (Noen kaller den frimurer ring) Styrende Prefek setter ringen på brødrenes høyre langefinger og sier:
Motta denne ring som et tegn på den uoppløselige forpliktelse som du nå har inngått med vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige Tempelorden. Du er nå på det nærmeste forbundet med oss. Bli også du som en signetring på Guds høyre hånd. De søkende tempelriddere får også et hvitt halsbånd med tempelridderkorset på. Styrende Prefekt sier: Må korset bli eders rettferdighet og dette bånd en daglig påminnelse til å etterstrebe rettferdigheten i hele eders levetid.
De søkende må knele med hendene foran ansiktet mens de får et sverd på sin skulder. (Kapitelsverdet).
Styrende Prefekt sier: Bedre Herre enn Trell. Det er edlere å være fri enn slave.
Brødrene må igjen kysse kapitelsverdet. Men bedre enn alle herredømmer er det å tjene under Guds banner. SP legger hånden på søkerenes hode. Gud bevare din inngang og din utgang og gi deg fred, lykke og velsignelse. Våre fedre var ikke bare verdslige stridsmenn, men også åndelige. I er nå antatt som Tempelriddere, men ennå gjennstår eders åndelige innvielse.
SP sier: Prosesjon til kapellet. (Bak alteret åpnes en dør) Styrende Prefekt roper opp brødrene som i denne graden har forandret embedstittler:
Herolder Styrende Prefekt. Overprefekt. Preposirus. Kansler. Magistri. Templi. Ordførende mester. Overofficianter med og uten embete. Prefecti. Capitulares og øvrige embetsmen., Prefecti Ad Honorem. Ceremonimester. Faddere. Recepiender. Inspector Templi. Tempelkomandører. Tempelriddere. (brødre på møtet). Disse går fra riddersalen og inn i kapellet.
Tre prester står på alteret. Kledd i en kombinasjon av gresk-ortodokse og romersk-katolske prestekjole. På hodet bærer de et hodeplagg som tydelig etterligner romersk-katolske kirke brukte før i tiden. Prior presten sier: Velsignet være den som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste. Brødrene kneler for prestene og legger hendene i kors over bibelen som er oppslått på Johannesevangeliet.
Presten leser fra Ridder-eden:
For hele verdens Trefold Store Byggmester og konge lover jeg at jeg alltid skal våke over meg selv og mine egne begjær, bekjempe dem og med Guds nåde overvinne dem, i det minste ikke la dem vinne over meg, men lede dem til den høyeste Guds ære, min egen forbedring og andres oppbyggelse. For det andre lover jeg i all min livstid å bekjenne den sanne, apostoliske tro og lære, å forsvare den samme til min dødsstund, og derfor om det skulle fordres ofre liv og blod. Den høyeste byggmester gi meg sin nåde og velsigne dette. Amen.
Prior presten holder bibelen foran hver enkelt broder og ber han kysse den. Så sier han:
Dette er den hellige skrift.
Herren avkle der det gamle menneske og kle eder det nye som ble skapt av Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
Brødrene må vaske sitt bryst og hendene sine i stående stilling foran alteret i et fat.
Prior leser; Herrens rense eders hjerte i lammets blod slik at I må arve evig salighet. (Brødrene får tempelridderdrakten)
Herren kle eder i ydmykelsen og kjærlighetens prydelser slik at I vel bevart kan motstå fiendens og lastens angrep fra alle sider på sjel og legeme. Brødrene får utdelt et belte som de fester i livet.
Herren omgjorde eder med renhetens belte slik at tilbakeholdenhetens og kyskheten hos eder må feste bo.
De får utlevert et sverd.
Heren bevæpne eder med sitt ånds sverd slik at I kan motstå det hellige templets fiender.
De får utlevert en rød snor med 9 knuter på som skal henge under underkjolen, rundt halsen.
Herren sender eder sitt lys og sin sannhet slik at de kan lede eder til det hellige berg,
De får utlevert kappen og luen som heter “Barett”.
Herren velsigne eder slik at I i helgenens hvite drakt, rettferdiggjort gjennom vår Herre Jesu Kristi kors og blod til slutt etter endt seier over synlige og usynlige fiender må dyrke Herren Sebaot og se Guds ansikt. Herren begynnelsen og enden velsigne og bevare eder liv og død. Hans hellige navn være lovet til evig tid.
Brødrene må knele, de får røkelse svinget rundt sitt hode, mens litt av håret blir klippet av. Den styrende Prefekt legger hånden sin på recepiendene sitt hode. Prioren leser “fader vår”. De får reise seg og tar på baretten. (Lua).
Første og andre fadder sier sammen: I er slått til riddere til Guds navns ære og vår ordens forsvar. Gå I fred.
De nye tempelriddere må bøye seg for prestene og alteret før de forlater kapellet.
Overceremonimesteren forordner prosesjon i motsatt rekefølge av hvordan alle gikk inn i kapellet og til tempelriddersalen igjen. Så sier han:
Selv om tempelordenen i begynnelsen av 1300 tallet ble ødelagt av Pave Clemens og kongen av Frankrike, Pilip den smukke, og egne opprørske og forræderiske brødres oppdiktede beskyldninger gjennom overmot, falskhet, og gjerrighet, så har den dog gjennom uskyldigheten seiret samt deretter fortsatt eksistert til påminnelse om våre forfedres uplettede dyder, hedersfulle bragder og uavbrutte standhaftighet samt at vi erkjenner dere som verdige brødre av vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige tempelordenen, under hvis blodige fane jeg antar dere.
fred være med eder fra ham som solen og manen lyder, hele verdens Trefold Store Byggmester.
Brødrene får nå se en likkiste med et bilde av Jacques de Molay.
Salomos betrodde brødre får nå sine prydelser. Svart skulderbånd med tempelridderkors og en gull nøkkel i enden. Svart og hvitt skjødeskinn. (Forkle).
8-gradens beretning om ordenens historie fra døperen Johannes, til Jacques de Molays død og protokollen blir opplest.
Ordet for Salomons betrodde brødre er. ” Tace” Betyr “vær raus” og er et hemmelig ord for det egentlig ordet, “Templier croise”. Løsenet er: “Cabbalista”. Tempeltegnet blir utført ved at man setter føttene slik at de danner en T, og at man legger armene i kors med fingrene rett frem. Tommelen rett opp. Armene løftes to ganger.
Overceremonimester leser nå en takketale og utkaller alle i salen etter tempelordenens hierarkiske struktur.
Høyt opplysende styrende prefekt. Prepositus. Kansler. Templi. Ordførende Mester. Prior. Novisemester. Marskalk. Oversekretær. Overskattmester. Oppsynsmann. Prefecti. Capitulares. Bannerebærere. Øvrige embetsmenn. Prefecti Ad Honerem. Kommandører. Riddere. Inspector Templi. Recepiender. Kantor og dørvakt.
Nå skal de nye riddere tegne selv et våpenskjold og et valgspråk som skal sitte på våpenskjoldet.
Nå roper nestkommanderense ceremonimester i rekkefølge inn til taffelet. Provincialmesterern først osv. Embetsverket forlater også spisesalen i riktig rekkefølge i hierarkiet.
I tempelridder ringen står det en G. Det betyr I Gud vår trøst.
9 Grad.
St.Johannes logens betrodde brødre.
Møtet starter klokken 18 00. Iført livkjole og prydelsene fra forige grad. Til 9-gradsmøtet blir salen dekket med hvite laken. Lyset skal komme inn gjennom vinduene. Overceremonimester ønsker brødrene velkommen. Brødrene tar på seg tempelridderdrakten. Brødrene får nå lære tempeltegnet. Utføres ved at venstre hånd legges på høyre skulder og høyre hånd legges over venstre hånd. I denne stillingen skal de bukke for ceremonimesteren. Den eldste søker skal holde takketale ved taffelet. Overceremonimesteren banker seks ganger på døren til kapitelsalen der brødrene står i to rekker, de går inn i salen. Overceremonimesteren sier:
Opplyste brødre og prøvede dommere. Jeg forestiller eder brødre som er blitt kalt til Canonici Inferiores og Kommandører av vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige tempelorden. Såfremt I finner dem verdige, pålitelige og trofaste. Velsignet være eders inngang blant Ordenens styrende brødre.
Søkerene må legge sine sverd på gulvet foran seg. Novicemester stiller spørsmål de må svare på, og bekefte ved lærlinggrepet i 1-grad. Spørsmålet de får i denne grad er å sverge lydighet til ordenen lest opp i et langt vers. Brødrene tar nå sitt sverd tilbake, setter det i siden i balgen.
Overceremonimesteren sier:
Høyst lysende brødre. Likesom metall når det foredles må renses fra slagget ved ildens kraft, slik skal også den som vil bli delaktig i de utvalgtes samfunn befris fra lastenes urenhet, for det Nye Templets porter blir ikke åpnet for andre enn dem som er uflekket. Vannet er det mektigste element hvis kraft og egenskaper ble bestemt fra tidenes begynnelse da Guds ånd svevde over vannet. Vannet er det rensende element.
Brødrene blir bedt om å komme frem til et vannkar. De dypper hånden i vannet og tegner et korstegn på pannen, brystet og på innsiden av venstre håndledd.
Overceremonimesteren sier:
gud den aller høyeste renser nå eders hjerter og føde i eder en forbedret vilje slik at I må bli delaktg i det nye “forbundet”.
Et hvitt teppe henger foran en ny sal de blir ført til. Innenfra sies det:
I måneden tominiel, når solen har gått inn i tvillingens fjerde grad, på Venus dag kalt Noga, og på timen Ourer som er den syvende fra solens oppgang. I nærvær av de her forsamlede opplyste og betrodde brødre av St.Johanneslogen, kalles og stevnes de prøvede til å la seg innføre i denne lukkede krets.
Brødrene blir ført inn i salen som er hvit. Alt er hvitt. Hvitt alter med søylene jakin og boas. En kubisk stein med et sekstagget stjerne hvor det sto Jehova i midten. Derfra hang de et tau ned til gulvet. To bord med prydelsene fra 1-2-3-4-5-6-7-8 grad. På det andre bordet lå 9-grads pydelsene.
styrende prefekt sier:
Søk derfor å beholde dette løftet slik at jeg og våre opplyste og betrodde brødre må kunne finne dere igjen i den nye loge, ikke i forgjengelighetens drakt, men i helgenens hvite kledning, tegnet med lammets blod og med Herren Jehovas hellige navn i deres ansikter.
Brødrene danner en halvsirkel rundt den kubiske stein midt på gulvet.
Over-ceremonimester ber brødrene ta av halsbåndet og sverdet og kaste det på gulvet. Og fortsetter:
Efter fortsatt foredlet vandel på livets bane. 3-grads halsbåndet. Etter at inngangen er blitt åpnet. 3.grads murskje og skjødeskinn. Efter prøvet og vinkelrett funnet arbeid. 4/5-grads skjødeskinn og halsbånd. Ikke mere i de rom der veien er mørk og full av hindere. Skulderbånd. Samt der elementene er i srid med hverandre. 6-grads skjødeskinn. Men der den mørke sirkelen er fullendt og Herren Jehovas navn stråler av herlighet og skjønnhet. Skulderbånd. Hvor håpet og den skinnende stjernes glans ledsager den standhaftige. 6-grads halsbånd. Som har hatt mot til å besegle sitt forbund med blod. 7-gradens skjødeskinn. I den åpne loge hvor håpet er blitt forvandlet til virkelighet. Skulderbånd. Hvor inngangen er blitt åpnet ved ordensherrens fortjeneste. 8-gradens skjødeskinn. Ikke mer i den stridende men i den seirende loge. Skulderbånd. Hvor intet sverd lenger trengs, hvor dere selv en gang av ordensherren selv skal få denne grads prydelser og tegn.
Recepiender tre frem for alteret, ta av dere baretten og innta tempeltegn. Brødrene kneler.
Overceremonimester sier:
Kapellaner og tempelriddere. I kraft av mine rettigheter og med alle disse brødres bifall antar jeg eder til betrodde brødre av St.Johannes logen og Canonicus Inferior av vår Herre Jesu Kristi hellige og fattige tempelorden. Herren gjøre eder verdige.
Brødrene får sine prydelser. Rødt tempelkommandør halsbånd. Brukes til tempelridderdrakten. Hvitt skulderbånd og skjødeskinn, som bare brukes i Johannes og Andrea gradene. Johannes åpenbaring kapittel 21 blir opplest av Prior. (Prest) De nye St.Johanneslogens betrodde brødre går ut av salen mens Provincialmesteren (styrende prefekt) tar en kost som han dypper i dåpskarret der brødrene vasket hendr og bryst symbolsk. Han kaster vannet i fire retninger i luften som betyr en ny renselse symbolsk. Nå leses 9-grads legenden. Om historien fra før jesus fødsel. Der Johannes døperen blir intatt i sekten Essenerene. St Johannes døperen var styrer av de jødiske essenerne. frimureriets frelser som er døpt av St Johannes i Jordan elven er ifølge denne hemmelighet optatt i den nye forbundet gjennom dåp i vannet og åndenes forening. Ifra essenernes samfunn er det den såkalte frie murers orden bar sin opprinnelse og avleder sin opprinnelse hvilket forklarer Johannes og Johannesgradene. Jødene i Israel bevarer de rette kunnskapene. En kirke ble bygget i Golgata i Jeusalem i år 356. Som het, Basilica Passionis vel Sancti Sepulchri. De troende som tilhørte denne kirke het “Kanikerne”. Tempelridderene voktet denne kirken. Knikerne er essenesernes etterkommere. Etter forbundet som ble ingått mellom disse er tempelordenen som ble dannet i 1130. Frimureriets virkelige 7 grunnleggere heter:
Mar Isa Nezebita, Marenar, Ephrem, Simeon, Megaddon, Mar Josua, Og Mar Kepfa. De var kanikere.
Logen avsluttes på vanlig rituelle måte, ved at brødrene blir oppropt etter hierarkiet ut av salen til taffelet. Styrende prefekt holder taler. Møtet avsluttet klokken 23 00.
Den syvarmede lysestaken er et viktig frimurersymbol og ble oppbevart i det jødiske tempelet sammen med paktkisten og andre “gaver til helligdommen” (se 2 Mos 25,31ff). Etter at den ble fjernet fra tempelet av romerske okkupanter (se Titus-buen i Roma), er den blitt stående som et av de viktigste symbolene i jødedommen.
Ordet i denne graden er “Beaujeu”. Løsenet er “Initiatatus”. Jesus er tilstede i gradene allerede fra 9-grad. Jesus kors har hovedplassen på alteret. Ordenen heter Herre Jesu Kristi Hellige og fattige tempelordenen. 10-graden er en nattverden uført av presten. (Prior). Det er presten som står for det meste av graden. Det er ordenens stormester som bestemmer hvem som skal få denne graden. Bare han. Kapitelsalen og kapellet blir brukt til denne grad.
Styrende prefekt og overkansler sier:
Lover I i følge eders tidligere avlagte løfter og vise lydighet mot stormesteren, aktelse for lovene og nidkjærhet i eders nye kall? Svar;…
Lover I i følge eders tidligere avlagte løfter med forsiktighet og taushet å hemmeligholde alt det som foregår i Tempelprefektkapitlet og i de hemmelige sammenkomstene som stormesteren kan kalle eder til? Svar;…
Brødrene må peke ut en nøkkel med et bånd på blant tre nøkler. Den nøkkelen som fører til målet. De får ord og velge mellom for å velge riktig nøkkel.
Brødrene må knele på alteret og mottar nattverden brød.
Prior sier: Din vandel gjør deg verdig til å smake det brød som ligger på Herrens alter.
(Tertebrød, surbrød eller pumpernikkelbrød blir brukt)
Prior leser.
Herren velsigne deg og bevare deg. Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Herren løfte sitt åsyn over deg og gi deg fred.
Styrende prfekt leser 10-grads legenden.
Gjennkjennelsesordet for denne graden er “Zion”.
Som følge av en gammel frimurerhistorie gis svaret for frimureriets mysterier og gradene i denne legenden.
Tempelridderene fant en skatt som kong Salomo gjemte i sitt tempel.
Legenden sier at Jacobus Burgundus Molay flyktet til Frankrike med sine andre brødre der de opprettet ordenens generalkapittel Le Temple. Kong Phillip mente seg berettiget til opplysninger som kunne føre til å få tak i skatten. Paven i Vatikanet i Roma fordømte templridderordenen med bannebullen. Ordenen fikk stor motstand og gikk under jorden. Beviset på dette er frimureriets hemmelige eksistens i dag. Graden handler om J.B Molay sine siste ønsker for sin gravplass og hans betroelser om ordenens eksistens oppbygning og skatter til broder “Beaujeu”, som er “ordet” i denne graden. Jacques de Molay leverte sin stormester-tempelridderdrakt til “Beaujeu”, selv skulle han få helgenens hvite drakt i det nye Jerusalem. Beaujeu lovet og bygge opp et nytt tempel og føre ordenen videre og minnes tempelherreordenens uskyldighet. I stormesterens gravplass ligger de fleste frimurersyboler, og Jerusalems kongekrone som eies av stormesterene i ordenen, tempelherreordenens viktigste dokumenter og forklaringer rundt frimureriets høyeste kunnskaper. Søylene ned til gravpalssen er uthulet. Her har tempelridderene samlet pengene sine. Det står risset inn i en stein i gravkammeret “Jehova”. På fingeren hadde stormesteren Molay en ring, med en trekantet plate hvor det sto Jehova. Denne ring skulle bare bæres av stormesteren som etter Molay ble Beaujeu.
Hans første 9 brødre (Det finnes 18 navn) innen den nystartede tempelridderordenen het.
Nevnes som høyt betrodde brødre.
1. Charles Aumont. ?
2. Edward Harris. Engelsk
3. Pierre de Boulogne. ?
4.Etienne Stormond. Engelsk.
5.Adam Dalberg. Tyskland.
6.Philbert Thierry. Flandern.
7. Andreas Montigni. Auvergne.
8.Adalbert Matignon. Frankrike.
9.Wolfgang von Sassen. Tyskland
Pave Clemens V. (Bertrand de Got) var Den katolske kirkes pave 5. juni 1305 – 20. april 1314 og erkebiskop av Bordeaux 1299.
Han døde 40 dager etter at Jacques de Molay ble henrettet i 1314. De ble begge ført til kirken i Carpentras. Legenden sier at liket til Pave Clemens ble brendt av at oljelampen veltet over liket utført av de 9 tempelridderbrødre. De 9 brødrene i tempelherreordenen la liket av Jacques de Molay i graven til Pave Clemens V lik. De hugget hodet av paven, rykke ut hjertet og tungen hans og brente kroppen og strødde asken av han med vinden. (Frimurereden i 1-grad) De tok opp igjen graven senere og kledde Jacques de Molay i sin egen tempelridderdrakt og la ned en urne med de brente tempelridderbrødrene som ble brent fredag den 13 oktober i 1314. Ved siden av liket la de et pergament der sannheten om tempelridderhistoriens uskyldige menn, alt er fortalt. Hovedsetet i Frankrike ble flyttet til Europa og til den nordlige delen av Skottland for å verve flere tilhengere av historien og dermed nye medlemmer til ordenen.
Møtet avsluttes på frimurervis med taffel og taffeltaler.
11.Grad. 10/2 graden.
11-Grad. Er en ren honørgrad som ble tildelt i 8-graden på høytidsdagen, da frimureriet minnes dødsdagen til tempelridderordenens siste leder og stormester Jacques de Molay (født ant. 1244-45 eller 1249-50, død 18. mars 1314). Brødrene blir lagt ned på gulvet, med ansiktet ned, hendene og beina skal holdes ut til sidene. Slik at de nermest ligner et andreaskors. Det bygges en 11-gradsal i Stamhuset St. Olaus til den hvide Leopard. Nedre Vollgate 19 i Oslo. 11- graden kan bare tas i stamhuset i Oslo. 11-gradsalen er i kjelleren med trapp ned fra kapellet ved siden av riddersalen. De laget en krypt under alteret i kapellet i 2005, den symboliserer Jesus Kristus grav. I 2009 ble gradene 10/2 og 11 grad omgjort, slått sammen og innført.
Medlemmer av Den Norske Frimurerorden, fra III grad, kan besøke anerkjente utenlandske frimurersamfunn etter nærmere gitte retningslinjer. Man kan besøke loger og brødre med samme grad eller lavere. Ikke høyere. Dersom man skal besøke utenlandske loger som praktiserer andre frimurersystemer, finnes det en tabell for “oversettelse” av gradene, slik at man vet hvilke grader man kan besøke. Denne tabellen finnes i “frimurerpasset man kan få etter III grad”.
Det nordiske gradsystem og Polarstjernelogene
I de tre første grader arbeider Den Norske Frimurerorden etter to ritualsystemer. De fleste loger i Norge praktiseres etter det nordiske ritualsystem. Det andre ritualsystem er Polarstjernelogene. Det finnes i dag fire Polarstjerneloger i Norge, St. Olaf til det gjenreiste Tempel (fra 1881) i Trondheim, Olav Kyrre til den gyldne kjede (fra 1884) i Oslo, Kolbein til den oppgående sol (fra 1891), og Haakon til de tre lys (fra 1920) i Oslo. Mulig varierer innholdet i 1-2-3 gradene litt innen det nordiske gradsystemet og Polarstjernelogene litt. Fra 3 grad er de like.
“Polarstjernelogene var tidligere en selvstendig Storloge, med sitt Konstitusjonspatent fra Tyskland. Polarstjernelogene tilhørte opprinnelig det såkalte Verdensfrimureri der 33 gradsystemet AASR. Accepted Scottish Rite of Freemasonry brukes valgfritt med utenlandske tempelridderorden grader, som heter York Rite og som har 10 grader der det ikke er et krav om tilslutning til den kristne tro, men at man har en tro på “et høyere vesen” som opptakskriterie, skriver Den Norske Frimurerordenen. Her er Norge spesielle innen frimureriet og ingen andre land i verden krever noe annet enn at man har tro på “et høyere vesen”. De kan alikevell ikke dokumentere at man skal ha tilknytning til den norske statskirke for å være medlem. DNF skriver at fra 1896 og fremover oppsto det fortrolighet og etter hvert annerkjennelse av hverandres ritualsystem, og fra 1960 fikk alt frimureri i Norge felles ledelse og samme opptakskriterier. Ved denne sammensluttningen fikk Polarstjernelogene beholde sitt “opprinnelige ritual”, men med den kristne tro som fundament.
Armigersalen. 1933 Stamhuset.
Det Høye Råd.
Bildet tatt 1933.
Til å hjelpe seg har stormesteren i den norske frimurerordenen “Det Høye Råd”.
Rådet består av de høyeste embetsmennene i landslogen. Provincialmesterene fra Trondheim, Tromsø, Bergen provincialloger. Det høye råd er delegert en viss grad av myndighet og er et rådgivende organ for stormestern i det land han repesenterer frimureriet. Det er alikevel stormestern som har det siste ordet med sin ansvarsrett. Han kan omgjøre alle bestemmelser og behøver ikke forklare for noen. I tillegg til Det Høye Råd, finnes det et stort adminisrativt embetsverk som står til disposisjon for stormesteren. Under han kommer landslogen i Oslo som er hovedbasen, med de menn som jobber for frimureriet under stormesteren.
Det Svenske System er høygradsystemet innenfor frimureriet som praktiseres av den norske, danske, svenske og islandske frimurerorden. I tillegg til disse er systemet også hovedsystemet i Finland, Tyskland og Danmark, men disse tre landene har i tillegg andre systemer de arbeider etter, (dvs. at det finnes mer enn én nasjonal Landsloge).
Den første frimurer i Skandinavia var den svenske greven Axel Wrede-Sparre som ble innviet i Paris i 1731. Det var han som bragte frimureriet til Skandinavia/Sverige og grunnla den første logen i Stockholm i 1735. Denne fikk navnet Den Nordiska Förste. I 1738 ble frimureriet forbudt ved kongelig edikt i hele Sverige. Denne ble opphevet etter kun få måneder, men det ble fort tydelig at en tilpassing til “nordlige breddegrader” var på sin plass. På 1740- og 1750-tallet vokste antall loger og kong Adolf Fredrik ble den første Stomester av Stockholms-logene i 1753. I 1759 ble den første Landsloge etablert av grev Eckleff. Systemet ble etterhvert utviklet videre og de største endringene kom i forbindelse med at Hertug Carl III/ Kong Carl XIII som han ble etter å ha besteget den svenske tronen, fattet interesse for det. Systemet er revidert flere ganger i løpet av de 200 årene det har vært i bruk. Man finner også nasjonale og regionale forskjeller avhengig av hvilken loge man besøker. Noen av ulikhetene er minner fra da Oscar II var konge og Stormester (O.S.M./V.S.V.) i Sverige og Norge og nedsatte enkeltsående stattutter ved kongelig resolusjon.
Musikken som spilles til gradene er laget av Wolfgang Amadeus Mozart. Han var frimurer.
Liste over Mozarts frimurer-komposisjoner. Dette er verker som Mozart komponerte for å bruke i losjemøter.
Lied (sang) Gesellenreise, K. 468, for bruk ved innvielse av nye svenner. (2 Grad. Medbrodergraden.), mars 1785
Kantate for tenor og mannskor «Die Maurerfreude», K. 471, premiere 24. april 1785
Frimureres begravelses-musikk (Maurerische Trauermusik), K. 477/479a, ikke senere enn november 1785.
To sanger, K. 483 og K. 484, for å feire åpningen av losjen Zur Neugekrönten Hoffnung; 14. januar 1786.
Kantate for tenor og piano. Die ihr die unermesslichen Weltalls Schöpfer ehrt, K. 619)(1791)
Den lille frimurer-kantaten (Kleine Freimaurer-Kantate). Med tittelen Laut verkünde unsre Freude, for solo, mannskor og orkestre, K. 623. Hadde premiere under Mozarts ledelse 18. november 1791.
Det svenske grad system slik de er i 2009. Brukes i frimureriet i Sverige, Norge, Finland, Danmark og 2 losjer i Tyskland. Ellers brukes Ancient and Accepted Scottish Rite of Masonry 33 graders system fra USA rundt om i verden.
Enige og tro inntil Dovre faller
eller Enige og tro til Dovre faller er den såkalte Eidsvoll-eden fra 1814. Eden ble avlagt som et løfte etter at forhandlingene under Riksforsamlingen på Eidsvoll ble avsluttet 20. mai 1814. Ifølge Nicolai Wergeland tok representantene etter forslag i avslutningstalen til Jens Schow Fabricius (1758-1841) hverandre da i hendene, dannet en brorskapskjede.
Frimureriets bruk av kors.
Frimureriet bruker Georges korset som finnes i flere varianter. Korset er et rødt kors på hvit bakgrunn og er forbundet med Saint George født i Lod. Romerske Palestina. (I dag Israel) Født/280 e.Kr-23 april 303 e.Kr. Han var kjent som en helgen og æret som kristen martyr fra tiden med korstog fra Jerusalem. Korsttogene var militære og politiske kampanjer utført under sanksjon av den Latin-katolske kirke i løpet av høymiddelalderen og til slutten av senmiddelaldreren. St. George var soldat og offiser i den romerske hæren. Hans minne blir feiret den 23 april. St.George er delvis identifisert med Al-Khidr i Koranen. (Korset brukes også innen heraldikk og flagg i Europa, uavhengig av frimureriet)
Karl XIII Orden. Frimureriets 13-grad. (det svenske gradsystem)
Bare for spesielt utvalgte.
Hans Majestet Kong Carl XVI Gustaf er den svenske frimurer Ordenen og Karl XIII Ordenens Høy Protector og er Svenske frimurer ordenens høyeste beskytter fra 15 september 1973.
Karl IXX ble opprettet i 1811 av Kong Karl den 13 som en særskilt person innen frimurerordener. Ordenen utgjør den høyeste grad innenfor det svenske gradsystemet og frimureriet og har kun én grad, riddergraden. Carl (XIIIs) den 13 orden er etter 1975 den eneste svenske orden som kan tildeles landets egne borgere. Opptagelse av nye riddere skjer 28. januar på Karladagen. Ordenen kan foruten kongehusets medlemmer og myndighetspersoner består bare av 33 æres riddere, herav høyst 7 utlendinger.
Ordenen ble stiftet 27. Mai i 1811 av daværende konge av Sverige som også var stormester i den svenske frimurerorden. Han utarbeidet det svenske frimurersystem. Kong Karl XIII plasserte seg selv som Salomos-vikar eller stormester. Det er bare frimurere med 11-grad som kan bli medlem i denne orden. Fra 1811 og frem til i dag er det bare svenske kongene som har blitt utnevnt til stormestere. Kravene til ordenen var at den skulle bestå av 27 medlemmer. I 1932 ble antallet utvidet til 32 eller 33 medlemmer. I 1826 bestemte kongen av Sverige at alle mannlige medlemmer av kongehuset automatisk skulle bli medlemmer da de ble født. De skulle ikke få bære det røde båndet før de tok 11-graden i frimureriet. De kalles ridder og kommandør med det røde kors. Kongen kan innby medlemmer fra andre land. Han er den høyeste beskytter av frimureriet og bærer et rødt halskors. Medlemmene bruker frimurerdrakter og gradenes prydelser fra 11 grad. De har sitt eget våpenskjold og ordensbånd som er rødt. Tegnet er et rødt kors som er hvitt i sentrum der det står CXIII på den ene siden og bokstaven B på den andre siden. Ordenen har kun en grad som også er frimureriets høyeste grad. 13 grad. Kong Carl XVI Gustav er i dag stormester, hærfører og øverste beskytter.
Nedre Vollgate 19. Oslo Frimurerlosjen bilde tatt i 1904. Til høyre STORTINGET.
Frimurer og godseier Thorvald Meyer ble tatt opp som frimurer i 1857. Han kom relativt tidlig med i embedsverket og innehadde flere embeder i så vel St. Johanneslogen som i Provinciallogen. Som den fremstående mann han var i datidens Norge ble hans posisjon i frimurerisk sammenheng også fremstående. Han var den som ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891. Straks innen Den Norske Landslogen ble konstituert fikk han Ordenens XI grad og ble utnevnt til ridder av Kong Carl XIII’s Orden.
Frimurerstormestre som er med i ordenen.
Kapitelmester i Stor Capitlet i Finland fil.kand. Patrick Stelwagen. 28 januari 2009.
Stor Capitlet i Finland kallas den del av Svenske Frimurer Orden som driver frimurerloger i Finland. Den har rundt 1100 medlemmer i 11 loger konsentrert i de svensk-talende delene av Finland.
Stormestaren i Den Norske Frimurerorden Magne Frode Nygaard. 28 januari 2002.
Stormestaren i the United Grand Lodge of England , Prins Edward, hertig av Kent. 2000Stormestaren i Den Danske Frimurerorden Børge Clausen. 28 januari 1998.
Stormestaren i Den Norske Frimurerorden Direktör Syver Hagen. 28 januari 1997.
Karl den 13 (XIII) Orden skiller seg fra andre kongelige ordener. Det ble slått fast ved regjeringsproposisjon 1973:91 at ordenen ikke skulle være under offentlig revisjon. Derfor er denne orden lite kjent for allmennheten.
Norges største frimurer symbol.
Broderkjeden “Enig og tro inntil Dovre faller”
Videre finnes i Norge.
Ordenen Riddere av Det Hvite Kors
Som bruker gradsystemet Ancient and Accepted Scottish Rite of Masonry 33 graders system fra USA. De bruker ikke det svenske gradsystem. Wikipedia. I ettertid har ordenen fjernet sin hjemmeside. De kaller sine losjer for St.Olavs losjer som er ligger i
Drammen. II Oslo. III Kongsberg. IV Sarpsborg. V Fredrikstad. VI Halden. VII Moss. VIII Larvik. IX Tønsberg. X Skien. XI Sandefjord. XII Bergen. XIII Hønefoss. XIV Kristiansand. XV Gjøvik. XVI Hamar. XVII Stavanger. XVIII Lillehammer. XIX Trondheim. XX Haugesund. XXI Voss. XXII Stiklestad. XXIII Otta. XXIV Arendal. XXV Steinkjer. XXVI Eidsvoll. XXVII Drøbak.
Den kjente losjen som ligger på tunet til Eidsvoll bygningen på Eidsvoll er det ikke annet en medlemmene selv som ser. Kart Eidsvollsbygningen og naboen som er XXVI losje
Frimureriets verdenskonferanse.
Verdenskonferanse bladet gis ut med møtene. The journal of the masonic society. Verdenskonferansen avholdes for nasjonale frimurer stormestere og deres følge i hele verden. Her kommer de sammen fra alle land for å diskutere flere temaer som frimurernes eksistens og formål. Blant annet omedias håndtering av nye medlemmer verden over og behovet for universelt samarbeide for organisasjonen og etisk oppførsel i det sivile samfunn, og pprisutdelinger. I 1998 ble møtet avholdt i New York. Dette er møtet for en verdensomspennende sivilisasjon gjennom år hundreder som foregår i hemmelighet. 7 til 10 Mai 2008 ble den 9 verdenskonferansen avholdt i Washington DC. Av Grand Lodge of Free and Accepted Masons of the District of Columbia. Denne konferansen samlet internasjonale frimurer ledere og tjenestemenn i regjering, næringsliv og kommunale servicer. Her var delegasjoner fra Afrika, Latin-Amerika og Europa til stede. Innstillingen var å diskutere hvordan frimureriet kan bruke sin posisjon til å fremme universell forståelse, opplyste ideer og goodwill globalt. Dette var den største internasjonale samlingen av frimurerne i DC siden leggingen av hjørnesteinen i Capitol Building i 1793. Når neste verdensmøte blir vites ikke.
For møtet i 2008 ble det laget to mynter.
Privat seniorforsker, cand. scient. pol. Aarhus University 1982
orcid.org/0000-0002-0533-0231
Published: "Kommuner, Regressionsanslyser og Bloktilskud 1982
Fuldmægtig, Ribe Kommunes Borgmesterkontor 1982-83
Fuldmægtig, Arbejdsmiljøinstitutrewt 1983-85
Fuldmægtig, Privatbanken 1985-87
Budget- og Planlægningschef Aktivbanken i Vejle 1987-90
DSB- Økonomikonttoret 1990-92
IT-sikkerhedsmedarbejder og -leder, 1992-1999
IT-revisor ISACA 1999-2000
Stifter og medejer af Nensome Security 2000-2003
Diskettedrevslås
Opfinder af metode til sikker sletning afdata på harddiske, patent
Fuldmægtig, Grønlands Selvstyre 2013-15
Konsulent i Persondatasikkerhed 2015-17
Timelærer i forvaltningsret ved Grønlands Universitet Nuuk 2015-17
Underviser i forvaltningsret ved Ledelsesakademier Nuuk 2016
Folkepensionist